Vi anmelder Stjernekamp låt for låt

Raylee: «Free your mind» av En vogueDen aspirerende stjernen Raylee føler seg åpenbart hjemme i funken. I alle fall denne litt barduse og tunge varianten av sjangeren. Hun har godt grep om låten, selv om hun blir litt tynn i toppen på refrengene. Kanskje ikke turbofunky i den forstand, men greit og trygt levert, hverken mer eller mindre. Ekstrapoeng for bra koreografi og tilstedeværelse.

Jørn Hoel: «(Call med) Super Bad» av James Brown Den rustikke stemmen til Jørn Hoel er kanskje ikke den mest funkvennlige i konkurransen, men han gjør låten til sin på sitt sjarmerende og smått keitete vis. Men: Han hadde ikke kommet langt på dansegulvet med det fotarbeidet der.  Sånn sett er nok Jørn Hoel flinkere til å elske i sneen enn å sjarmere under discokulene.

Unni Wilhelmsen: «Kiss» av Prince Unni har et stort register og en fin klang som kler og leker uanstrengt med denne Prince-klassikeren. Hun velger å spille på det tilbakelente, fremfor å gå helt bananas på gulvet. Hun kunne kanskje ha trøkket til litt ekstra fremfor å hvile på teknikken, men det funker.

Reidun Sæther: «We can work it out» av Chaka Kahn Det ser i alle fall ut som Reidun virkelig vil fikse det. Dessverre blir det litt for mye, noe som går på bekostning av grooven. Det låter heseblesende og hun sluker mange av frasene underveis. Det svinger godt av bandet i det minste, og: Hun har en formidabel stemme.