(Dagbladet God torsdag): - Ikke «monkey». Lang, strak arm, instruerer hun maleren Vebjørn Sand i studio.

Om to dager skal de danse paso doble på «Skal vi danse»-parketten i TV 2, den mest fyrige latindansen der mannen er tyrefekter og kvinnen hans røde kappe.

- Vebjørn og jeg snakker om føtter som pensler og gulv som lerret. Han er jo kunstner. Jeg prøver alltid å skjønne hvem partneren er som menneske. Å jobbe med så mange ulike menn er spennende som dansepedagog.

Flere sesonger

Hun er profesjonell danser, designer og nybakt mamma. Hun svingte seg til en andreplass med Tore André Flo og helt til topps med Åsleik Engmark. Hun har også danset med «Charter»-Svein Østvik og med NRK-profilen Noman Mubashir i fjor høst. Da fikk hun forresten spørsmål om hun hadde fått silikonpupper. Men nei, hun var bare gravid.

- Det er en nytelse å være nær deg, Nadya, sier Vebjørn Sand og sparer ikke på rosen:

- Du er et fagmenneske, proff til fingerspissen. En fullblods danser som jeg møter med ydmykhet og glede. Jeg opplever det å danse seg gjennom dagen som en poetisk reise.

Hennes oppsummering er mer nøktern:

- Jeg ser det slik at Vebjørn er et produkt og jeg er verktøyet. Og så skal han presenteres for TV-seerne.

Kjærlighet ved første blikk

Utenfor studio venter de to andre mennene i hennes liv. Léon Mathias (seks måneder) sover i vogna og VG-journalist Mads A. Andersen har pappaperm mens mamma danser.

- Jeg merker at så lenge jeg er rolig, så er Léon også helt rolig, uansett om det er hektisk rundt oss. Mister jeg roen, smitter det.

Det er to år siden hun røpet i «God kveld Norge» at hun hadde veldig lyst på barn, hun måtte bare finne en mann først. Og vips, et halvt år seinere foretok ei felles venninne en vellykket kobling.

- Det var kjærlighet ved første blikk. Jeg tror vi begge raskt merket at vi to kan bli gamle sammen. Men vårt første møte var akkurat som et intervju der Mads spurte og spurte, ler hun.

Rett tilbake i form

Hun er kvinnen bak gullkjolen til Therese Johaug under Ski-VM i 2011 og Dorthe Skappels kjoler til «Gullruten» samme år. Også Anne Rimmen i NRK og bokseren Cecilia Brækhus har tatt seg godt ut i hennes feminine kjoler. Og attpåtil strålte kulturminister Anniken Huitfeldt i en knallblå, drapert kjole under årets Amanda-show i Haugesund.

- Det er rart å tenke på: Jeg var ei lita jente fra Hviterussland, og nå får jeg danse med Norges største kunstner og kulturministeren kjøper min kjole. Det hender jeg klyper meg selv i armen, sier hun idet hun svinger innom en boutique i Vika terrasse som selger Venti Uno-kjoler.

Selv har hun gått i kjoler de to siste årene.

- Da jeg startet merket mitt, måtte jeg jo prøve ut hvordan det er å bare gå i kjoler.

Hun ser uforskammet sprek ut og var tilbake i knallform rett etter fødselen.

- Magen forsvant helt etter to dager. Legen mente det var veldig positivt at jeg hadde danset så mye under graviditeten.

Tok testen på Bagel & Juice

Blondinen med barnevogn og høye hæler får veiarbeiderne til å vri på hodet. Hun kikker på sønnen og smiler lurt.

- Der fikk jeg vite at jeg var gravid, sier hun og peker på Bagel & Juice på den andre siden av gata.

- Jeg hadde vært i et møte. Så løp jeg på apoteket og kjøpte graviditetstest og rett inn på første kafé.

Hun ringte kjæresten. «Kom hit.» Men nei, den travle journalisten hadde ikke tid.

- Jeg skrev sms: «Jeg er gravid». Og da tok det bare to minutter før Mads kom kjørende fra Grünerløkka. Vi ble sittende på den benken der i flere timer, sier hun og peker på den lille parken ved siden av Rådhuset.

Léon våkner, smiler og blir effektivt ammet på kafé. Hun ser på sønnen med forelsket blikk.

- Jeg har alltid gledet meg til å bli mamma. For jeg tror til syvende og sist at det er det aller viktigste i livet. Jeg har alltid tenkt at skal jeg bli helt lykkelig, så må jeg bli mamma, helst før jeg fyller 30 år. Men man vet jo ikke om man kan få barn. Og så vil man jo helst ha barn som er resultat av kjærlighet. Og det ble du, ikke sant?

Ekstremt konkurransemenneske

Hun forteller at kjæresten etter svært kort tid ble med på et planlagt middelhavscruise med hennes familie.

- Det var et stort skritt å ta, og familien min snakker veldig lite engelsk. Men Mads og jeg har en spesiell harmoni oss imellom, vi krangler aldri. Vi er like og elsker begge å leve livet. Vi elsker yrkene våre.

- Hvordan er det å være mamma?

- Jeg føler meg «fulfilled», kan jeg si det på norsk? Nå kan jeg si at jeg er lykkelig. Jeg liker å leve et hektisk liv, men nå har jeg fått en ro som jeg ikke hadde før. Jeg klarer å nyte øyeblikkene og koble av og virkelig kjenne på at jeg er lykkelig.

Hun var åtte da hun startet med selskapsdans og elsket konkurransene fra første stund.

- Jeg ville vinne pokalen. Jeg er et ekstremt konkurransemenneske. Jeg synes det er gøy å forsøke å vinne hver dag. Å konkurrere mot meg selv og motstanderne.

Idretten hun valgte var kostbar for en hviterussisk familie.

- At hele familien min ofret så mye for at jeg skulle drive med dette, ga meg ansvar. Det gir et helt annet ansvar for å prestere og bli god, selv om foreldrene mine aldri har krevd noe.

Tøft økonomisk

Hun kom alene til Norge som 17-åring. Tips fra en britisk talentspeider førte til at skjønnheten fra Minsk ble invitert av Norges Danseforbund og fikk norsk dansepartner.

- Det er som med fotballspillere som blir kjøpt opp, bare at vi ikke får betalt. Vi må forsørge oss selv. Jeg kunne ikke ett ord norsk og veldig dårlig engelsk. Å flytte til et land der jeg ikke kjente ett menneske var spesielt.

- Var det skummelt?

- Nei, men å overleve økonomisk har vært tøft.

Hun har sterk vilje og selvdisiplin til tusen. Sammen med sine partnere vant hun flere norgesmesterskap i standarddans og 10-dans. Om kveldene satt hun ofte hjemme og sydde dansekjolene sine.

- Jeg har vært mye alene i disse åra i Norge, men jeg har ikke vært ulykkelig.

Familie nummer to

At hun slo seg til ro skyldtes ingen mann - i første omgang - men derimot en familie på Lørenskog. Hun skulle bare leie gutterommet til sønnen i huset i et par måneder, men ble boende hos familien.

- Foreldrene Eli Grethe og Sigurd ga meg kjærlighet og motiverte meg til å ta utdanning. Jeg fullførte norsk videregående skole, ja, jeg fikk faktisk seks i norsk muntlig, ler hun.

Med studiekompetanse både fra Minsk og Lørenskog gikk veien videre til Norges Handelshøyskole i Bergen.

Også for foreldrene hennes i Hviterussland ble ekstrafamilien på Lørenskog viktig.

- Det ga dem trygghet at jeg hadde noen i Norge som kunne hjelpe meg og beskytte meg. Jeg ble som ei ekstra datter i huset. Og nå har Léon tre sett med besteforeldre, smiler Nadya fornøyd.

Hun framstår som en fighter, men også som veldig ydmyk.

Det er fantastisk å ha familie og ha en mann som er stolt av meg. Det gir en ekstra motivasjon til å stå på.

- Er du feminist?

- Jeg er verken eller. På en måte liker jeg å være selvstendig. Jeg liker å prøve å lykkes. Samtidig synes jeg det er fint å føle meg feminin og ha en sterk mann som kan forsvare meg både fysisk og psykisk. Å behandle hverandre med respekt er det viktigste. Men han kan gjerne kjøpe blomster og åpne dører. Å føle meg litt svak av og til, er bare deilig.

Denne saken ble opprinnelig publisert i Dagbladets magasin God torsdag.