Januar. Tone Oraini Selfors (31) sitter 400 meter nedenfor toppen av Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell. Det er tre måneder siden hun ba daværende ektemann Øyvind «Vinni» Sauvik flytte ut av leiligheten deres og fortsatt noen måneder til detaljene om brudd og utroskap skal blåses opp i mediene.
Hvilepulsen er på 143. Lufta tett, himmelen svart, med masse stjerner.
- Jeg dro helt alene på en, jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, finne-meg-selv-reise. Jeg var der i sju dager, og gikk gjennom himmel og helvete de dagene. Herregud, så mye følelser! Jeg gråt og lo og var helt ute av kurs.
Tones ansikt sprekker opp i et bredt smil. Hun har nettopp tatt oss imot i sin nye leilighet på Bislett i Oslo. Unnskyldt seg blidt for Ikea-eskene, hun har bare bodd her ei uke.
- Dere får ikke se inn i kjøleskapet mitt, for der er det nesten bare alkohol, ler hun.
- Jeg har ei uke barnefri. Det er kanskje den eneste positive tingen med å bli separert, er det lov å si det? Plutselig har du fem til sju dager fri. Helt fri.
Det har skjedd mye i månedene etter Kilimanjaro-turen. Blant annet har Tone, som uoffisielt er kronet til «Oslos cupcakes-dronning», gjort ferdig boka si om nettopp cupcakes og annen kunstbakst. Boka lanseres i neste uke, og tar oss med inn i en rosa verden med kjendisfester og lekre bilder av små kakekunstverk. Fotball-cupcakes og puppe-kaker på pinne bakt til Vinni (fordi han er så glad i fotball og damer), sommerfugl-kaker til Triana Iglesias og mikrofonkaker til Madcon.
- Vi har bakt så sinnssykt mye at det snart vokser kake ut av øra mine. Det meste jeg laget var 700 stykker, og da sto jeg sånn og pyntet med begge hender.
Hun gestikulerer ivrig med begge armene.
- Det var litt av en jobb! Jeg er så lei av å smake.
For noen feminister representerer de jålete muffinsene et tilbakeslag for likestillingen. For Tone gir det en egen ro å stå på kjøkkenet og bake.
- Og samtidig klarer jeg å glede andre, med god mat og farger.
Hun slår på den rosa kjøkkenmaskinen.
- Kaker er jo fest, fargerike innslag i en grå hverdag. Norge er veldig grått. Når du reiser ut i verden ser du at det er så mye farger, vi må lære litt av det. Det er derfor kjøkkenet mitt er rosa. Folk blir veldig glade når de kommer inn på kjøkkenet mitt. Bare se på dere!
Kjøkkenet hvor Tone byr på kaker og smittende latter har så visst mange rosa innslag. Kopper pyntet med cupcakes, salt- og pepperbøsser formet som cupcakes, en svær, glitrende kalkulator («den brukte jeg da jeg bakte de 700 kakene») og knallrosa skjærefjøl.
- Jeg har til og med en rosa ostehøvel, he-he.
Det ringer på døra. Inn kommer Samaya Behrens, kvinnen som har hjulpet Tone gjennom den tøffe tida. De gir hverandre en god klem.
Det er snart et år siden Tone kontaktet Samaya fordi hun trengte hjelp. Hennes gode venninne Triana hadde tipset henne om coachen, som driver med noe som kalles stillpoint-terapi — hjelp til å komme i kontakt med sitt «stille punkt».
Etter den første timen tok det tre måneder før Tone kom tilbake til Samaya igjen.
- Det åpnet så mye. Jeg har aldri villet åpne meg for noen ting, jeg har vært en veldig lukket person, og plutselig begynte jeg å kjenne på at ting ikke var ok. Jeg hadde egentlig bare vært inne i den lille bobla mi, med Øyvind og Leonel, og da jeg skulle begynne å kjenne på at han hadde vært utro, at det var slutt og ekteskapet mitt hadde gått til helvete, det orket jeg ikke føle på i det hele tatt. Jeg ville bare distansere meg.
Det var turen til Kilimanjaro som fikk henne til å snu og klatre oppover igjen.
- Jeg hadde 400 meter igjen til toppen, kom faen ikke helt opp fordi jeg var så høydesyk, men da jeg kom ned igjen, var det liksom noe som hadde skjedd. Da tenkte jeg at jeg burde gå tilbake til Samaya.
Timene med coachen har hjulpet henne til se positive ting i det som er negativt. Som for eksempel blesten da Vinni slapp låta «Halve meg», hvor han skrev rått og ærlig om samlivsbruddet deres.
- Da var det på det verste. Folk kommenterer jo, spør og graver, og tror de vet alt. Men Samaya fikk meg til å se det som at Øyvind og jeg faktisk hadde klart å engasjere nesten hele Norge. Det er jo en fin ting. Og så er jo sangen en ekstremt sterk kjærlighetserklæring.
Hun holder hånda med de flerfargede neglene på haken.
- I tillegg har jeg klart å se på det med Øyvind på en annen måte, at det var en gave både til han og til meg. For det har gjort masse for ham, det at jeg gikk fra ham. Også har jeg turt å virkelig stå i det og være kjempelei meg.
- Nå føler jeg at jeg er så rolig, ting går fint, det ordner seg. Og det er veldig deilig. For det året her har det bare vært kaos.
Kjøkkenklokka, også den formet som en kake, ringer.
- Nå tror jeg kaka er ferdig, kanskje. Det kjenner vi enkelt med en spagettipinne.
Hun holder opp den ene armen før hun åpner ovnsdøra.
- Jeg har selvfølgelig også Hello Kitty-grytekluter, he-he.
I dag omtaler Tone sin fraseparerte ektemann som bestevennen sin, og de jobber fortsatt sammen.
- Hvordan klarte du å tilgi ham?
- Ja, si det. Jeg gjorde jo ikke det med en gang. Men det var vel alle de tingene som skjedde med både meg og han. Skal jeg gå rundt og være bitter resten av mitt liv? Det kommer jo ikke noe godt ut av det.
- Jeg har mine feil jeg også, man må være to for at et ekteskap skal fungere. Og så er jeg jo kjempeglad i ham. Han er jo far til barnet mitt.
Selv var Tone halvannen måned gammel da hun ble adoptert fra Bali til Norge, nærmere bestemt til Tromsø og «verdens beste foreldre». Hennes biologiske mor var bare 15 år da hun ble født, og hun ble mer eller mindre fraktet rett fra fødestua til barnehjemmet like ved siden av.
Faren hennes kalte henne «sommerfugl i vinterland», tittelen på Halvdan Sivertsens låt, som gjorde Vinni til riksyndling med nytolkningen i «Hver gang vi møtes i høst».
- Jeg fikk bare fornavnet på foreldrene mine. Jeg tror ikke de vil jeg skal oppsøke dem. I november skal jeg reise til Bali igjen, og da skal jeg besøke barnehjemmet. Jeg har vært der en gang før, men da var jeg 14, og tenkte bare: «Jeg er norsk!».
Norsk som hun er, er Tone glad i fjell og natur. Den store drømmen er å flytte ut av Oslo og starte et lite terapisenter med hunder og hester. I mellomtida må hun finne ut hvordan hun skal endre Facebook-statusen sin. For du er jo ikke singel når du er separert og har barn? Og er hun egentlig singel i det hele tatt? Det er hemmelig.
- Vi har jobbet mye med hvordan drømmer skal bli virkelige. Og det er selvfølgelig viktig å ha noen å dele dem med. Kanskje jeg bare tar med meg den hemmelige sivilstatusen min og flytter, sier Tone med et skøyeraktig smil.
Først skal hun uansett bruke hele helga til å bake cupcakes til lanseringsfesten på tirsdag.
- Jeg er veldig spent. Det jeg er så redd for, er de proffe bakerne. Jeg har sett at det allerede er noen som har begynt å kommentere om det er noen ordentlige fagfolk med i boka. Det er jo ikke det. Men det må jo ikke være det i 2012, synes jeg da. Finner du noe du er flink til, så bare gjør det!












