(Dagbladet God torsdag): Hun møter oss med det samme sjarmerende smilet som på TV, men inni huset er det noe annet som fanger vår oppmerksomhet: Sønnen Nikolai (6) som sitter i sofaen og klapper en liten pelsball.

- Vi fant henne inni en steinmur og fikk lov å ta den med hjem, sier han.

Pelsballen er en fem uker gammel kattunge som familien fikk av en gårdseier. Den er så liten at den nesten forsvinner ned i sofaputene.

- Fortell hva katten heter da, Nikken, sier Eli Kari.

- «Lissie». Hun er oppkalt etter Elizabeth Turner i «Pirates of the Caribbean», sier han.

De neste minuttene ser vi hvem som står for underholdningen her i huset. Etter at den første sjenansen er over, renner det over av entusiasme, glød og sprell fra lille Nikolai. Han viser oss trehytta han har bygget, legopiratskipene på rommet sitt og fotballbanen i hagen. Da den sommerbrune fotografen kommer opp trappa, sier Nikolai at han er så brun fordi han har «drukket for mye kaffe».

- Fortell hva du skal bli når du blir stor, Nikken, sier Eli Kari.

Svaret kommer nærmest som et rop, mens han poserer med spredte bein: - Eg ska' bli komikar!

Noen vil kanskje si at han allerede er blitt det.

Dårlig vær

Hagen ligger her grønn og fin. Nabolaget er stille og rolig, og gjennom stuevinduet i huset på Midttun i Bergen skinner sommersola. Det er altså her hun har gjemt den. Etter å ha gitt oss været i over 12 år, har nå kritikken kommet. Ikke fordi hun ikke presenterer været med den samme sjarmen og formidlingsevnen som før, men fordi innholdet er så skuffende. Hvorfor kan ikke Eli Kari melde bra vær?

- Det er utrolig hvor mye været styrer hverdagen vår, og i hvert fall feriedagene våre. Når folk endelig har fri og vi melder regn, blir skuffelsen stor. Men at folk blir så skuffet, overrasker meg, sier hun.

Hun har nettopp kommet hjem fra jobb og sitter fremdeles i TV-antrekket, et fargerikt skjørt og bluse. Hun er like blid som vi er vant med, like klingende i dialekten. Ord som «kjekt», «sjøl» og «gjera» går igjen. Nå står nytraktet kaffe på bordet, katten har sovnet på gulvet og Nikolai sitter på kjøkkenet med en Ipad.

- Blir folk sint på deg når du melder dårlig vær?

- Jo, noen blir det. Det kommer telefoner og e-post, og jeg snakker mye med folk. Bare i dag har jeg møtt fire, fem personer, alle sier det samme: «Nei, nå du må gjøre noe med dette været».

- Hva svarer du da?

- At jeg ikke kan gjøre noe, dessverre. Vi får det været vi får.

Ferietid

Selv har hun opplevd å måtte avbryte sommerferier på grunn av regn. Dratt hjem tidligere enn planlagt fordi alt er bare vått og trist, og i stedet tatt inn på spa-hotell. Men i år, da nordmenn flest har gitt opp den norske sommeren, har Eli Kari hatt en strålende ferie.

- Jeg hadde nettopp to ukers ferie, og for første gang på lenge har jeg ikke brukt regntøy en eneste gang i løpet av ferien.

- Bare fint vær?

- Ja, nesten. Vi var i Nordfjord, og der var det godvær i slutten av juni og begynnelsen av juli.

- Du har sittet på innsideinformasjon, tydeligvis? Holdt godværsmeldingene for deg selv?

- Hehe, ja! Jeg så det på bjørketrærne at skulle bli fint. Det var min skjulte hemmelighet.

Ikke på leting

I vinter kom nyheten: Forholdet til Kjetil Lavik Iversen (43), kjæresten og samboeren gjennom 11 år, var slutt. «Vær-Eli flyttet fra samboeren», skrev Se og Hør. Andre ville kanskje opplevd omtalen som en ekstra belastning, men ikke denne dama.

- Jeg har ikke behov for å fortelle om alt i livet mitt. Men hvis du er interessant for media, kan du ikke bare stille opp når du skal selge ei bok. Derfor kommenterer jeg også nedturer i livet når det skjer. Jeg har jo valgt et liv i det offentlige, sier hun.

Nå er Eli Kari såkalt singel og alenemor, selv om hun har et godt forhold til eks-kjæresten.

- Nå er vi single begge to, så får vi se hva tida viser.

- Er det rart å være tilbake på «markedet»?

- Jeg tenker ikke på det på den måten. Jeg er ikke akkurat på leting.

Mistet faren

Ikke er hun akkurat alene, heller. Hun har et nært forhold til alle i familien, søsteren, broren og mora. Og det ble enda nærere for to år sida da faren brått gikk bort. Faren, som var skolesjef i Leikanger og jobbet til han var over 70, fikk plutselig påvist aggressiv kreft. Kun seks dager seinere døde han, 79 år gammel.

- Jeg var helt i sjokk da vi fikk vite om sykdommen. Legene sa det ville gå fort, men at det skulle gå så fort var helt uvirkelig.

- Hvordan taklet du det?

- Det hjalp at pappa taklet det så godt sjøl. Han aksepterte det med en gang. «Ja, ja, jeg trodde jeg skulle bli 90, men sånn er det,» sa han. Han var helt fantastisk, jeg er kjempestolt av pappa.

Den dagen han sovnet inn på sykehjemmet, var Eli Kari der. Ved hans side.

- Han viste masse humor, helt til det siste. For meg var pappa alltid den personen som var sterkest, flinkest - den type pappa som mange fedre er for sine barn.

Hun smiler.

- Nå er det gøy å se at Nikolai er veldig lik ham, både i utseende og som type.

Vil lære

Opplevelsen har styrket Eli Karis syn på hvordan hun skal møte motgang i livet.

- Jeg tror jeg er ganske flink til å legge ting bak meg. Jeg har sett de som blir veldig tunge til sinns og aldri blir ferdig med ting, og det må være slitsomt. Den typen er ikke jeg, jeg er heldigvis lettere til sinns.

- Selv etter at faren din døde?

- Ja. Faren min møtte dødsbudskapet med ro og takknemlighet for alt han hadde, og det prøver jeg å lære av.

- Hva er det viktigste du lærte av foreldrene dine?

- Arbeidsmoral.

Svaret kommer raskt.

- Når jeg sitter og sliter med noe jeg aldri blir ferdig med, hører jeg stemmen til pappa: «Nå må du bare fullføre, du kan ikke gi deg halvveis». Det sitter dypt i meg.

En annen familiearv som sitter dypt i henne, er nynorsken.

- De to første bøkene mine kom på nynorsk, mens de to siste, inkludert den som kommer i høst, «Vannvittig moro med vann», er på bokmål. Nynorsk er viktig for meg, men jeg har ingen problemer med å bruke begge målførene.

Hun ler.

- Søstera mi sa til meg: «Eg er ikkje sint på deg for noko i heile verda, bortsett fra disse to bøkene på bokmål».

Var barsjef

Det var egentlig tannlege hun ville bli. Mens andre tok på finsløyfa på 17. mai, tok Eli Kari den på da hun skulle til tannlegen. Hun elsket røntgen og bor, og selv i dag går hun til tannlegen med stor glede. «Du trenger ikke komme så ofte,» sier tannlegen til henne, «det holder med to ganger i året.»

Likevel var det akva-ingeniør hun utdannet seg til, kunnskap om havbruk og livet under vann. Mens hun studerte jobbet hun i bar, og ble så glad i jobben at hun tok bartenderprøven, deltok i NM i cocktailmiksing og ga ut boka «Cocktail - 44 vegar til fin bris».

- Det var en stor del av livet mitt i mange år. Fremdeles er noen av vennene mine redde for å komme på fest til meg fordi jeg lager farlig gode drinker.

Etter noen år som barsjef søkte hun på flere jobber, en av dem i Storm. En dag ringte Siri Kalvig, og ikke lenge etter var hun på jobbintervju. Under intervjuet mente Kalvig, som hun er en god venninne med i dag, at Eli Kari burde prøve seg på audition som værmelder.

- Da tok Elin Tvedt imot meg, og etterpå husker jeg at hun sa: «Ikke vær redd, jobben er din!» Det kommer jeg aldri til å glemme. Elin er jo så skjønn, hun hadde ansvaret for opplæringen og var en mentor for meg på mange måter.

Liker å overraske

I dag er det Eli Kari som lærer opp andre TV-værmeldere, over hele verden. Blant annet har hun lært opp en dame i Channel 7 i Bangkok som nå er superkjendis i Thailand fordi hun synger værmeldingen - hver dag. Noe Eli Kari selv gjorde på skjermen i 2009, et stunt som er sett 270 000 ganger på TV 2s nettsider. En annen gang meldte hun været i en ekte NASA-romdrakt.

- Det var så gøy. Jeg er glad for at det er stor takhøyde i Storm Geo og TV 2. Det går an å presentere været på flere måter uten at det skal gå utover troverdigheten.

Nå lurer mange på hva neste stunt blir.

- Det er planlagt, det. Jeg har det klart. Selv om jeg ennå ikke har spurt om det er greit...

- Hva skal skje?

- Sier jeg det, ødelegger jeg hele moroa. Jeg liker å overraske. Så har jeg alltid så enorme forventninger til alt, så store at jeg må roe meg ned. «Ikke bli skuffa nå, Eli Kari,» må jeg si til meg selv. Alt er et fyrverkeri i mitt eget hode.

I hagen utenfor huset til Eli Kari er det nå full oppstandelse. Katten, den fem uker gamle katten, er borte. Hun ble sist sett i armene til Nikolai mens han sto i døråpningen. Har den stukket av?

- Nå ser jeg for meg det verste scenariet her, sier Eli Kari der hun står midt på gresset og speider.

Det letes høyt og lavt. Under sofaer og stoler, i busker og trær. Ansiktene ser fortvilte ut, både hos Eli Kari og Nikolais far Kjetil, som er blitt engasjert i jakten. Kan Lissie virkelig ha løpt avgårde?

Da alt håp nesten er ute, står Nikolai der plutselig. Med den lille svarte hårballen i hendene.

- Eg fant'an. Han hadde gjemt seg oppi en sko.