1. Elisabeth Kristensen: «Human» - The Killers
Jeg vet ikke helt om Elisabeth skyter blink med låtvalget sitt her. Det blir for bevrende og ropete. Hun har sin spesielle klang, det skal ingen ta fra henne, men den ellers så pulserende låten blir veldig statisk i denne konteksten. 2. Hege Øversveen: «Like You» - Beth Hart
Beth Hart er en dame med mye temperament og tæl. Hege har helt klart pondus og en fin stemme, men i dette tilfelle får hun ikke vist så veldig mye av nettopp det aspektet. Pent og pyntelig, men fattig på temperatur og energi.
Der satt den. Omar får virkelig vist frem både spekteret og sine stemmemessige særegenheter i denne humørfylte Cee-Lo-hiten. Han treffer på tonene og falsetten er overbevisende. Flott utstråling og bra driv.
Leif Anders er absolutt i sitt element i dette bluegrass-eposet. Han har en stor og kraftfull stemme og en kledelig rasp som virkelig kommer til sin rett her. Leker seg gjennom de høye og lave partiene med masser av overskudd.
Det har ikke vært en nøkkel til suksess å fremføre egne låter så langt i The Voice. Monika kommer greit fra det med denne pompøse balladen. Stemmen er karaktersterk og variert, selv om det blir hakket for mye luft og teatralske vyer innimellom.6. Martin Halla: «Release Me» - Oh Laura
I versene hører han nesten ut som en forfinet Michael Stipe, der han ligger og vaker, sprekkferdig av ladet energi i det nedre registeret. Så åpner refrenget seg i en kaskade i gåsehud og vokale gullfraser. Konkurransens fineste innslag så langt. Klasse.
Aleksander har en av konkurransens yndigste stemmer. Han gjør en glitrende jobb i refrengene på denne vare Ed Sheeran-balladen. Han bommer litt når han trøkker til på refrengene, litt synd all den tid han har et helt åpenbart talent og et lunt vesen.
Funk og tempo er tydeligvis Hans Petters lodd i livet. Det har han hatt stort hell med før, her får han delvis spolert opptredenen av stress og sure toner i første halvdel, men humøret, innsatsen og energinivået er det ingenting å utsette på.












