Kjære «trygdesnylter» Vegard Skjervheim

- Jeg begynte på sykepleierutdanningen i en alder av (snart) 30, og jeg skal innrømme en ting; Innerst inne var jeg redd for at tiden som musiker var over.

MENINGSFYLT: Jeg er nå i sykepleiepraksis og det er lange, krevende dager, det kan jeg glatt innrømme. Men jeg er på vei mot noe, jeg er en del av noe, og arbeidet er meningsfyllt, skriver artikkelforfatteren i dette svaret til «trygdesnylteren» Vegard Skjervheim. Foto: Anders Grønneberg/Dagbladet Vis mer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Marthe Valle
Musiker og sykepleierstudent

Publisert lørdag 12. mai 2012 - 23:32
Sist oppdatert onsdag 02. november 2016 - 15:12

TRYGD: Etter å ha lest begge innleggene dine, har tankene mine svirret rundt dette temaet en stund, og jeg har lyst til å sette ord på hva jeg føler. Jeg er en av de du snakker om som tidlig visste at jeg hadde et spesielt talent, i mitt tilfelle var det musikk. Jeg var klønete i idrett, forsto ikke matte, men musikk skjønte jeg. Jeg var heller ikke gammel da jeg bestemte meg for at det var musikken jeg ville vie livet mitt til og slik ble det også. Til en viss grad.

(Les Vegard Skjervheims Dagblad-kronikker, «En "trygdesnylters" bekjennelser» og «Det en "trygdesnylter" fortjener»)

JEG JOBBET hardt i mange år, fikk gitt ut tre plater, mottok en Spellemann, var på TV, var i avisen og var lykkelig for at jeg fikk drive med det jeg elsket. Penger så jeg sjelden noe til, men det var ikke så viktig så lenge jeg fikk synge. Så ble jeg mamma til en liten jente, og etterhvert ble jeg også alenemamma.

VED SIDEN av at det var en enorm berikelse å få barn, var det også nå en ny og tøff hverdag som møtte meg. Hvordan være utøvende musiker og reise land og strand rundt, med et lite barn inne i bildet? Jeg var i dialog med NAV i lange perioder, og konklusjonen ble til slutt at jeg ikke hadde krav på noe støtte, siden barnets far tjente for mye. Så da hadde jeg valget mellom å gjøre meg avhengig av hans hardt opptjente penger, eller å stable en bærekraftig tilværelse på beina selv.