- Jeg begynte på sykepleierutdanningen i en alder av (snart) 30, og jeg skal innrømme en ting; Innerst inne var jeg redd for at tiden som musiker var over.

Tips oss 2400
TRYGD: Etter å ha lest begge innleggene dine, har tankene mine svirret rundt dette temaet en stund, og jeg har lyst til å sette ord på hva jeg føler. Jeg er en av de du snakker om som tidlig visste at jeg hadde et spesielt talent, i mitt tilfelle var det musikk. Jeg var klønete i idrett, forsto ikke matte, men musikk skjønte jeg. Jeg var heller ikke gammel da jeg bestemte meg for at det var musikken jeg ville vie livet mitt til og slik ble det også. Til en viss grad.

(Les Vegard Skjervheims Dagblad-kronikker, «En "trygdesnylters" bekjennelser» og «Det en "trygdesnylter" fortjener»)

JEG JOBBET hardt i mange år, fikk gitt ut tre plater, mottok en Spellemann, var på TV, var i avisen og var lykkelig for at jeg fikk drive med det jeg elsket. Penger så jeg sjelden noe til, men det var ikke så viktig så lenge jeg fikk synge. Så ble jeg mamma til en liten jente, og etterhvert ble jeg også alenemamma.

VED SIDEN av at det var en enorm berikelse å få barn, var det også nå en ny og tøff hverdag som møtte meg. Hvordan være utøvende musiker og reise land og strand rundt, med et lite barn inne i bildet? Jeg var i dialog med NAV i lange perioder, og konklusjonen ble til slutt at jeg ikke hadde krav på noe støtte, siden barnets far tjente for mye. Så da hadde jeg valget mellom å gjøre meg avhengig av hans hardt opptjente penger, eller å stable en bærekraftig tilværelse på beina selv.

HVOR MYE energi har jeg ikke brukt på å være rasende på NAV fordi jeg ikke fikk en krone, mens alle de tiltaksløse med «motivasjonsbrist» hadde nok til å få hverdagen til å gå rundt. Å leve som musiker, uansett hvor dyktig du er, er ingen spøk. Det er stadig vekk dårlige perioder der det ikke ligger en eneste forespørsel i mailboksen, det kommer ikke fast lønn inn på konto og det er ingen som står på sidelinja og heier. Jeg hadde altfor god tid til å tenke på disse tingene og jeg kan love deg at det var snakk om en alvorlig motivasjonsbrist!

HADDE JEG fått penger fra NAV, så hadde jeg hatt enda bedre tid til å kjenne på hvor urettferdig alt var, og hvor uhåndgripelig vanskelig livet mitt var i ferd med å bli. Det baller på seg, det vet jeg godt. Mitt avgjørende spark i ræva var selvsagt min datter, som for det første trenger en trygg og stabil tilværelse, men ikke minst en sterk og selvstendig mamma å se opp til.

JEG BEGYNTE på sykepleierutdanningen i en alder av (snart) 30, vel vitende om at dette ville gi meg et sikkert fundament resten av livet, og jeg skal innrømme en ting; Innerst inne var jeg redd for at tiden som musiker var over, og at jeg nå var fanget i A4-livet. Hvor skulle jeg nå finne bekreftelsen som skulle gi meg lyst til å jobbe enda mer? Men det fine er at det går utmerket an å gjøre begge deler, og her kommer jeg til poenget mitt.

VI SITTER alle på så enormt mye mer kapasitet enn vi er klar over! Men hvis vi glemmer følelsen av hvordan det er å mestre vårt eget liv, så går den kapasiteten i dvale. Og graver man seg ned i en verden som handler om meg og bare meg, så mister man verden rundt som skal speile en. Det er ikke min intensjon å generalisere alle de som får til livets opphold fra NAV, og jeg er vel vitende om at mange trenger det. Men når det kommer til mangel på motivasjon til å ta tak i problemer og utfordringer, så er det ingen enkle løsninger. Man må gå den tunge veien, og starte på nytt. Og på nytt. Mestring er avgjørende for å klare veien videre, og der har også NAV en vei å gå for å tilrettelegge.

JEG ER NÅ i sykepleiepraksis og det er lange, krevende dager, det kan jeg glatt innrømme. Men jeg er på vei mot noe, jeg er en del av noe, og arbeidet er meningsfyllt. Og når jeg skal sove, sliten i kroppen etter å ha brukt den på jobb, er jeg takknemlig for at jeg valgte det som da virket som en tung vei å gå, og et aldri så lite nederlag. Fordi det gir dagene mine mening, og fordi jeg fortjener det.

Jeg ønsker deg alt det beste Vegard, og håper inderlig at du finner en jobb som gir DEG mening, motivasjon og livslyst!
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • Moralismelinja

    Moralismelinja

    Har du slitt ut kroppen din i arbeidet eller fått en kronisk sykdom, og har tre barn? Synd for deg. (2029 innlegg) Les mer

  • Kulturkollisjon i klasserommet

    Kulturkollisjon i klasserommet

    Det bør ikke være opp til det enkelte institutt, eller den enkelte lærer å sette grenser for bruk av niqab. (1700 innlegg) Les mer

  • - Uten overgangsstønaden er jeg sjanseløs

    - Uten overgangsstønaden er jeg sjanseløs

    Alenemor Anne Kristine Lehn (28) frykter hun må gi opp studiene hvis politikerne strammer inn. (1420 innlegg) Les mer

  • Svenskene latterliggjøres i russiske medier

    Svenskene latterliggjøres i russiske medier

    «Vi kan jo ikke se den grensa under vann.» (957 innlegg) Les mer

  • Svensk sikkerhetspoliti advarte om russiske krigsplaner allerede i april

    Svensk sikkerhetspoliti advarte om russiske krigsplaner allerede i april

    Russland har kjøpt store mengder kart over Sverige. (762 innlegg) Les mer

  • Det mystiske tankskipet har «forsvunnet»

    Det mystiske tankskipet har «forsvunnet»

    Hva gjorde det utenfor Stockholm? (713 innlegg) Les mer

  • Russisk spesialfartøy nærmer seg Stockholm

    Russisk spesialfartøy nærmer seg Stockholm

    Bygget for undervannssøk og kartlegging av sjøbunnen. (591 innlegg) Les mer

  • Et lite stykke Polen

    Et lite stykke Polen

    Polakker i Norge ser norsk tv-drama, og sutrer over stereotypiske framstillinger. Trenger vi et tydeligere tegn på vellykket integrering? spør Geir Ramnefjell (583 innlegg) Les mer