Dagbladet
HOPP TIL 20 I STIL: Hun stilte på Idrettsgallaen i blå, kort kjole. - Jeg synes jeg hadde den fineste kjolen av alle på den festen. I bilen dagen etter hørte jeg på P4 at Ailo Gaup var kåret til den best kledde. Vibeke Skofterud fikk terningkast 1! ler Vibeke. Foto: Anita Arntzen

HOPP TIL 20 I STIL: Hun stilte på Idrettsgallaen i blå, kort kjole. - Jeg synes jeg hadde den fineste kjolen av alle på den festen. I bilen dagen etter hørte jeg på P4 at Ailo Gaup var kåret til den best kledde. Vibeke Skofterud fikk terningkast 1! ler Vibeke. Foto: Anita Arntzen

- Jeg hadde veldig, veldig dårlig selvbilde og selvtillit

Men nå er det lyse tider for skiløper Vibeke Skofterud (32).

SOFADYR: - Jeg liker å være hjemme, slappe av, ikke gjøre noe, går turer og spise. Elsker å ha en slappa´-kveld på sofaen, det er dødsdeilig! Leiligheten har hun fått god hjelp av interiørmoren til å innrede i duse, delikate farger. Foto: Anita Arntzen

SOFADYR: - Jeg liker å være hjemme, slappe av, ikke gjøre noe, går turer og spise. Elsker å ha en slappa´-kveld på sofaen, det er dødsdeilig! Leiligheten har hun fått god hjelp av interiørmoren til å innrede i duse, delikate farger. Foto: Anita Arntzen

VASASEIER: Albuen sa stopp etter 45 kilometer, men Vibeke ga alt i ni mil. Og vant. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix

VASASEIER: Albuen sa stopp etter 45 kilometer, men Vibeke ga alt i ni mil. Og vant. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix

Jeg har behov for å frike ut.

Mer fra God torsdag

Denne artikkelen ble først publisert i Dagbladets magasin God torsdag.

Mer fra God torsdag finner du her.
Publisert

(Dagbladet God torsdag):
En gang sto VM- og OL-vinneren fram med sin kjæreste og samboer. Ei jente. Det vakte stor oppmerksomhet.

Vibeke syntes det hadde vært verst å fortelle det til mamma og pappa.

- Sånn var det med spiseforstyrrelsen også. Selv om du vet de støtter deg, er du redd for hvordan de skal reagere. Jeg tenkte i utgangspunktet at man ikke skal finne seg en kjæreste av samme kjønn, sier Vibeke Skofterud.

Hadde spiseforstyrrelser

Vi sitter i skarp vårsol hjemme på terrassen hennes i Mjøndalen. Vibeke gomler druer og jordbær. Ved siden av står grillen og bare venter på å bli midtpunkt når skiesset samler venner til gode middager.

Nå har 32-åringen omsider et normalt forhold til mat. Slik har det ikke alltid vært:

Et halvt år holdt hun seg unna Toppidrettssenteret fordi hun var for feit. I egne øyne.

- Jeg var en toppidrettsutøver. Men tenkte at «jeg ser ikke sånn ut. Derfor har jeg ikke rett til å trene her». Jeg hadde veldig, veldig dårlig selvbilde og selvtillit. Selv i perioder hvor jeg så normal ut, turte jeg ikke se meg i speilet, sier Vibeke, som først nå har skjønt hvor alvorlig langt nede hun var mentalt årene hun slet med spiseforstyrrelser, og tidvis isolerte seg.

- Vanvittig gøy

Mer om det senere.

Først skal vi suge litt på Vasalopp-karamellen. Nyte den søte seiersrusen som brer seg i kroppen når du med vanvittige smerter har lagt bak deg ni mil i skisporet. Og ikke bare har vunnet, men også satt rekord.

45 kilometer ut i løypa skrek Vibekes høyre albue stopp.

- Det var så vondt! Likevel var det et kick å gå. Det er mye smerte du kan legge bort når du har fokus og masse adrenalin. Jeg klarte ikke å holde i staven til slutt, den bare hang og slang. Men det var vanvittig gøy da jeg skjønte at det ville bli rekord, smiler 32-åringen.

Fikk bil likevel

Etterpå ble det styr fordi hun ikke fikk bil i premie, slik rekordsetteren i herreklassen fikk.

Men Vibeke kunne le både sist og best av svenskevitsen. Hun fikk rekordbiler. Av arrangørene og sin egen sponsor BMW.

I sommer skal hun cruise rundt i en smekker cabriolet med det blonde bustehåret i bakoversveis.

Mistet lappen

Unge Skofterud vet nemlig å gi gass. Men akter ikke å miste lappen - igjen.

- Off, off, gliser hun fårete om fartsoverskridelsen, og biter glupsk i et jordbær på terrassen hjemme i Mjøndalen.

«Off, off» sier hun egentlig ganske ofte, og gliser som om hun har gjort noe skikkelig gæernt.

- Du er mye på twitter?

- Ja. Det blir mye på samling. Off, off.

Avholdbevegelsen på nakken

Skiløper Skofterud har blitt gjenstand for mange overskrifter siden debuten på juniorlandslaget i 1998.

Sprellene går sjelden upåaktet hen. Som da hun og Marit Bjørgen i 2003 stilte opp i VG i diamantbikinier til 4 millioner kroner. Da hun fikk avholdsbevegelsen på nakken og førstesiden på avisene etter å ha sikret Norge stafettgull etter sprintduell på sisteetappe dagen etter å ha vært på bar og drukket vin.

Men ikke da hun mutters alene hoppet i sjøen fra 17 meters høyde for å bevise for seg selv at hun turte.

- Det var under morgenjogg på en samling i Kragerø. De andre spiste frokost da jeg kom tilbake. Det så ut som om jeg hadde fått i meg noe helt annet enn grøt. Jeg var rimelig høy, minnes Vibeke.

Ett år og skiløper

At hun ikke er helt A4 er åpenbart. Hun gikk på ski som ettåring, to år senere la hun bak seg sju kilometer i løypa og sommeren hun var tre tok hun sine første svømmetak etter å ha blitt kastet ut på dypt vann - av opphavet.

- Må man, så må man. Pappa ville finne ut om jeg kunne svømme, og kastet meg uti. Ja, jeg svømte. Holdt meg i hvert fall flytende, smiler Vibeke.

- Er en pus

- Men i forhold til å være skiløper er jeg A4. Samtidig har jeg behov for å frike ut og gjøre andre ting. Som å pushe meg selv; sette meg selv i situasjoner jeg ikke liker. Jeg jobber faktisk veldig nå med et problem. Edderkopper. Det takler jeg ikke. De er rett og slett helt jævlige. Før kunne jeg ikke si edderkopp en gang. Det kan jeg nå, sier Vibeke, trekker pusten og utbryter:

- Jeg har mye myke sider. Ha-ha.

Lang pause. Det tenkes.

- Jeg er mer myk person enn hard person. Jeg er en pus.

- Sære individualister

Mellom 200 og 250 reisedager i året. Det er hverdagen for skilandslaget. Vibeke tvitrer mye om det gode miljøet, og «alle» vet at hun og Kristin Størmer Steira har drukket kaffe før klokken åtte om morgenen etter at Vibeke har stått på hodet i senga.

Om oppmerksomheten Marit Bjørgen og Therese Johaug får, sier hun:

- Vi unner hverandre suksessen. Laget vårt er ett av de som er kommet lengst ved å jobbe bra sammen. Marit og jeg har konkurrert siden vi var 14, vi kjenner hverandre vanvittig godt. Kristin kom med i 2003. Det er de jeg kjenner best, de som kjenner meg best, sier Vibeke, men erkjenner at det har vært utfordringer.

- Mer før. Det er ikke gitt at alle fungerer sammen. Vi er sære individualister som skal jobbe sammen. Det er et dårlig utgangspunkt. Vi har jobbet mye med det.

Liker å være alene

Ofte må kvinnene dele rom. Men de eldste får bo alene om det er mulig. Vibeke liker å trekke seg tilbake alene med ei bok.

- Hvis du er lei deg og bare har lyst til å grine, hvordan er det da å ha noen så tett innpå seg?

- Vi er veldig åpne, og det er bra. Terskelen for å si fra er veldig lav.

Vonde episoder

I Norge er langrennsløperne superstjerner. Det betyr mediefokus på godt og vondt. Vibeke har to episoder hun minnes som vonde.

- I 2005 sto det på førstesiden at jeg kritiserte opplegget til Marit. Det var fryktelig vondt. Marit er en av mine aller beste venninner. Den andre var da jeg sto fram og fortalte at jeg hadde en spiseforstyrrelse. Det var heavy å takle.

- Vondt å lese

I lang tid hadde superjenta løyet om årsaken til at resultatene uteble.

I Falun i 2007 reiste hun hjem etter å ha fortalt verden årsaken. Vibekes vekt varierte fra 56 til 76 kilo.

- Jeg gjorde alt. Jeg kastet opp. Jeg spiste for mye, jeg spiste for lite. Da trener du ikke for å bli bedre, men for å gå ned i vekt fordi du har spist for mye. Det føles nedverdigende å ha det problemet. Spesielt hvis du spiser for mye. Da tenker folk at: «Da er det bare å spise litt mindre». Men er du sjuk, så er du sjuk. Jeg har dratt fram dagboka mi. Det jeg skrev var veldig destruktivt. Det er veldig vondt å lese det nå: At jeg var så dårlig, sier Vibeke, og blir påfallende stille en lang stund.

Vibeke mener hun nå er sterkere som menneske og står trygt i seg selv. Hun undrer seg over hva som fikk henne til å fortsette å gå på ski da alt var som svartest.

- Jeg hadde ikke noe vendepunkt, det var mye to skritt fram, ett tilbake. Jeg skrev om hvordan det var å ha fire gode dager, og så sprekke. Jeg følte at jeg datt veldig mye lenger ned for hver gang. Da er veien opp desto lengre.

Fikk god hjelp

Skistjerna fikk god hjelp av professor Jorunn Sundgot Borgen på Idrettshøgskolen og psykiater Finn Skårderud.

Tidligere landslagstrener Steinar Mundal er den hun virkelig har åpnet seg for.

- Han har kommet hit og sittet her når jeg har hatt det ille. Man vil helst være alene. Man blir asosial, veldig asosial. Distanserer seg fra omverden.

Opprørt

Vibeke er opprørt over fokuset på mat, på dietter og manglende begreper om normalt kosthold. Jentunger som tror karbohydrater er farlig. Mener vi lever i et samfunn der alle er opptatt av å se bra ut.

- Det er bare lettkledde damer med flotte kropper over alt. Det blir fokus på kropp om du vil eller ikke. Det er knalltøft å vokse opp. Det tenker jeg også i forhold til egne barn.

- Du skal ha barn?

- Ja, men jeg har ingen planer nå. Jeg lever det livet jeg kan, og så få vi se når det eventuelt skjer.

- Har du kjæreste?

- Det vil jeg ikke snakke om.

Sto fram i 2010

Det ble nok styr da hun sto fram og fortalte at hun er homofil høsten 2010.

Familien visste det selvsagt, hun hadde luftet det «for mange år siden». De satt hjemme. Vibeke sendte melding til moren sin fra sofaen om at hun muligens kunne ende opp med å bli kjæreste med ei jente.

- Jeg var ikke sammen med noen da, men traff noen. Det ble sånn: Du får bruke tiden godt, og det er kanskje en periode du er inne i nå som du kommer deg ut av. Da tenkte jeg: «Oj, ok, skal du ikke godta det, liksom». Men det var ikke sant, det har aldri vært noe stress.

- Vi lever i 2012. Det er jo normalt! Når Gro Hammerseng og Katja Nyborg må sende ut pressemelding om at det er slutt, sier det litt om hvilken medieverden vi lever i.

- Lov å være kynisk

Hun og kjæresten valgte å stå fram i Se og Hør høsten 2010 - mot betaling.

Ifølge Vibeke hadde pågangen vært enorm, det var mange rykter, og noen truet med å skrive det uansett.

- Var betalingen medvirkende?

- Off, off. Det var ikke sånn at man shoppa rundt og hørte hvor mye man kunne få. Hovedgrunnen var at jeg ville lese hva som skulle stå, det kunne jeg der. Så er det lov til å være kynisk også. Det var for å slukke litt brann også, sier Vibeke Skofterud.

Hun ser på vårsola og gliser:

- Herregud så varmt det er!

Det er vår, og det går mot enda lysere tider.

Dette intervjuet ble først publisert i Dagbladets magasin God torsdag 10. mai 2012.

Høst/Vinter : Tre kolleksjoner du bør se