Dagbladet
IKKE FAST ANSATT : -Å ikke vite hva jeg gjør om et år, er spennende. Det ligger en kraft i å måtte skape noe for seg selv, mener Pia Tjelta.Foto: Anita Arntzen / Dagbladet

IKKE FAST ANSATT : -Å ikke vite hva jeg gjør om et år, er spennende. Det ligger en kraft i å måtte skape noe for seg selv, mener Pia Tjelta.
Foto: Anita Arntzen / Dagbladet

- I perioder møtes vi i døra

Pia Tjelta (34) har slått seg til ro med sin store kjærlighet.

God torsdag!

Denne artikkelen er hentet fra Dagbladets magasin God torsdag!

Mer fra God torsdag! finner du her.
MØTTES PÅ SETTET : Pia og samboer Mads Ousdal ble kjærester etter innspillingen av «Kodenavn Hunter». -Han har lært meg at du aldri kan jobbe hardt nok, sier hun. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet

MØTTES PÅ SETTET : Pia og samboer Mads Ousdal ble kjærester etter innspillingen av «Kodenavn Hunter». -Han har lært meg at du aldri kan jobbe hardt nok, sier hun.
Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet

Navn: Pia Tjelta
Alder: 34
Familie: Datteren Sofia (11). Samboer med Mads Ousdal og hans datter Elsa (7).
Min drøm: Å få være kreativ filmprodusent.
FOKUSERT : -Det beste med jobben min er at den er intellektuelt stimulerende, sier Pia. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet

FOKUSERT : -Det beste med jobben min er at den er intellektuelt stimulerende, sier Pia.
Foto: Anita Arntzen / Dagbladet

Publisert

(Dagbladet God torsdag:)
Tre år etter at Pia Tjelta (34) begynte å like yoga, bestemte hun seg for at andre burde like det også. To ganger i uka får hun ansatte ved Nationaltheatret til å rulle ut yogamatter og møtes til solhilsen i festsalen.

- Yoga handler lite om å prestere, i motsetning til å stå på scenen. For meg handler yoga om raushet og generøsitet. Du skal lytte til kroppen og akseptere deg selv og verden.

Pia tar et dypt pust og strekker seg opp mot det storslåtte takmaleriet.

- Skuespilleryrket krever et ekstremt fokus. Da er det viktig å gå innover i seg selv for å finne det. Øvelsene hjelper å holde kontrollen over pust, stemme og kropp.

- Balanse viktig

Hun trenger energi. Til yoga, til prøver, for å lage middag og til ny oppsetning. Pia er på den niende siden hun kasta seg ut i engasjementet ved Nationaltheatret for litt over to år siden. Frem til juni er det Armin Petras sceneversjon av «Anna Karenina» hun skal boltre seg i.

- Petras påstår at kjærlighet kan gjøre oss syke, at lidenskapelig kjærlighet ikke er et grunnlag å bygge på. Kitty representerer det fornuftige og velger han som hun vet elsker henne.

Pia skifter og setter seg foran speilet i garderoben. Den gule buksedrakta med blondehals og splitt i ryggen er sydd om. Alle de andre sceneantrekkene også, de hadde for lang hals og pressa for mye på «spyknappen».

- Anna velger å reise fra barnet sitt for kjærligheten. Stykket vårt handler om hva du må forsake. Er det fornuften eller lidenskapen du bør bygge videre på? Jeg tror en balanse er viktig for å få et liv til å fungere.

- Er det oppnåelig?

- Jeg vet da faen. Men jeg tror på det, smiler hun.

Møttes på settet

Selv møtte hun skuespiller Mads Ousdal (41) på settet til NRK-serien «Kodenavn Hunter» for fem år siden. Den gangen mente hun han var den siste hun kunne falle for. Hva skjedde?

- Åh, ikke dra opp sånne gamle sitater!

Pia slutter å snakke. Plukker på mobilen og tenker.

- Jeg lurer ikke på dette, altså. Jeg bare passer meg for å ikke si noe for privat. Omsider konkluderer hun med at han er et sant menneske. Ærlig og ekte.

- Er han Den store kjærligheten?

- Ja, absolutt.

- Har vært heldige

Når Pia går gjennom de brede gangene på teatret, med tunge vegger og kraftige utskjæringer, skravler hun masse. På østlandsk. Det er nemlig sånn at om du kommer inn på teateret med opprinnelse fra ei lita bygd, sendes du rett til en språkpedagog for å lære bokmål. Pia har gått til sin et par år.

- Begge jentene våre var med i forestillingen «Rockulven». Det var nesten en ren familiebedrift, forteller hun entusiastisk på vei ned i sminken. Selv har hun datteren Sofia (11) fra et tidligere forhold, mens Mads er far til Elsa (7).

- De har vokst veldig på å ha vært med i en profesjonell oppsetning, men syntes det var så fælt da forestillingene var over. Og det er jo det jeg prøver å lære dem, at alt tar slutt. De må ikke ta noe for gitt, men være takknemlige for erfaringene og minnene de blir sittende igjen med.

- Får de bli med deg på jobb?

- Å ja. Så du ikke lappen fra Sofia over speilet i garderoben? «Mamma, hvis jeg sover når forestillingen er ferdig, ikke vekk meg». Haha, det sier litt om hvor mye hun har vært med. Under «Rockulven» slapp vi å bekymre oss for barnevakt på et halvt år.

- Ja, hvordan går logistikken opp hos to skuespillere?

- Vi har vært heldige. På fem år har det bare vært to perioder hvor den ene har jobbet kveld og den andre dag.

- Men da får dere jo ikke sett så mye til hverandre?

- Nei, i perioder møtes vi i døra. Det går greit.

- Hvem er sjefen hjemme?

- Det er veldig likestilling, vi deler på. Jeg er sammen med et praktisk geni som kan alle de typiske mannetingene, samtidig som han er flinkere til å strikke enn meg. Egentlig en bedre husmor, han har anlegg for det.

- Og rollen din?

- Jeg fjaser! Nei da, jeg lager faktisk middag.

- Strever foran publikum

Hun dumper ned i sminkestolen mellom utallige parykker, speil og hårfønere. Halvtimen i sminken er den siste før forestilling. Hun finner fokus og ro her før hun skal entre scenen. Pia plukker opp en pudderkost og lar frisøren ta seg av håret.

- Teater gir en mer surrealistisk nervøsitet enn en filmpremiere. Du står foran publikumet og strever, det kan gå galt hvert sekund. Det blir sånn «ramler jeg nå eller ramler jeg om fem minutter»?

Men hun har aldri falt. Og det forteller hun seg selv hver gang hun trasker hvileløst rundt i en park på Tåsen i Oslo i forkant av premierer. «Du har jobbet. Dette her kan du,» sier hun. Så setter hun seg ned og visualiserer forestillingen i hodet.

- Hvordan preges du av forventningspresset i hverdagen?

- Mads og jeg pratet om det en morgen. Kjørte forbi kjentfolk og snakket om at de bare skulle på jobb, liksom. De skal ikke prestere noen ting. De må ikke gjøre noe. Ikke stå oppreist foran 750 folk og kanskje drite seg ut. De skal gå på kontoret, møte kollegaene, sette seg ned og legge en plan for dagen.

- Er det vanskeligere å være skuespiller enn å ha et annet yrke?

- Det vet jeg ikke, jeg har ikke hatt noe annet yrke. Alle som jobber presterer jo noe, jeg snakker om selve prestasjonsaspektet ved å være skuespiller. Og det er jo det som gjør yrket spennende og levende. Samtidig tenker du «dette vet jeg ikke om jeg klarer».

- Men du har vært servitør?

- Ja, det var ikke så vanskelig. Jeg mener at det noen ganger hadde vært deilig å ha en vanlig jobb.

Ville unngå Teaterhøgskolen

Hun har gått fra å være alenemamma og glamorøs frilansskuespiller på den røde løperen, til samboer med hus og jobb på landets eldste og tyngste teater. Egentlig prøvde Pia å unngå Teaterhøgskolen, mens hun pliktoppfyllende gikk rundt og serverte folk i Stavanger. Skuespilleryrket var jo så hardt. Hadde hun egentlig noe der å gjøre? Jo da. Hun kom inn på første forsøk. Ikke lenge etter ble hun gravid.

- Det er aldri sånn at det ikke passer å ha barn.

- Følte du det passet da du fikk barn som 23-åring?

- Ja ... ja, det gjorde jeg.

- Det var jo midt i studiene?

- Ja, men jeg visste at jeg hadde krav på skoleplassen selv om jeg fikk barn. Jeg måtte bare sette utdannelsen på vent litt. Jeg tenker at alle store livserfaringer både er smertefylte og gledesfylte. Og det er jo på en måte selve materialet i yrket mitt. All erfaring lagrer jeg i det emosjonelle kartoteket.

Frekk i kjeften

Hun er litt redd for at Sofia skal bli «sånn gotheremo», som farger håret sitt og bare kler seg i sort. Eller at hun skal dra til Roskilde i Danmark på musikkfestival og ende opp i Amsterdam så Pia må komme og hente henne.

- Jeg ser det jo for meg.

- Snakker du av erfaring nå?

- Nei, jeg var ekstremt lite vrien som liten. Helt dydsmønster, egentlig. Bortsett fra at jeg var ganske frekk i kjeften mot mor mi. Det har jeg dårlig samvittighet for enda. Men jeg gjorde aldri noe. Reiste aldri på interrail, liksom.

Men hun fant enn lapp i tjuepakningen med sigaretter en gang. «Fy! Klem fra mamma», sto det.

- Haha! Hun er fremdeles ganske raus mot meg.

Uten fast jobb

Pia og Mads har «et veldig voksent huslån,» som Pia sier. Uka før teatersjef Hanne Tømta ringte og tilbød henne engasjement ved Nationaltheatret, var Pia arbeidsledig.

- Å ikke ha fast jobb eller arbeid er en utrygghet og redsel som kan gå på selvtilliten løs. Du blir sånn «herregud, jeg er verdens dårligste skuespiller». Men det ligger en drivkraft i uforutsigbarheten, det å vite at du blir nødt til å skape deg noe sjøl hvis du ikke får fast jobb.

- Hva har du lyst til?

- Jeg drømmer om å få være kreativ filmprodusent og går halvveis i lære nå. Vi prøver å utvikle ulike prosjekter, en TV-serie og en spillefilm. Men det er i hvert fall uforutsigbart! Bare en liten andel av dem som søker produksjonsstøtte, får lage film.

Hun ser seg i speilet, retter på luggen. Straks er hun klar for å spille Kitty.

- På premierefesten til «Anna Karenina» holdt regissøren tale til alle oss skuespillerne. Hun reiser seg ivrig for å demonstrere. Rensker stemmen og slår over til østlandsk nok en gang.

- «Asså, Pia. I går på generalprøven, tenkte jeg sånn,» sa hun og laget et skikkelig sitronfjes.

Pia vrir på ansiktet for å vise før hun bryter ut i latter.

- Å spille skuespill er som å løpe på tredemølle. Sakker du ned, ramler du av. Jeg ramlet veldig av på generalprøven. Mistet fokus. Da hun sto der med sitronfjes, tenkte jeg «herrejesus, nå får jeg det glatte lag». Men så smilte hun og sa:
«Du har virkelig vist at det er mulig å reise kjerringa.»

Denne saken sto først på trykk i Dagbladets bilagsmagasin God torsdag 05.04.2012

Høst/Vinter : Tre kolleksjoner du bør se