Dagbladet(God torsdag):
— Klart jeg har glemt mye siden sist, men morsinstinktet kom kjapt tilbake, ja. Nå begynner jeg å kjenne personligheten hennes, vi finner rytmen sammen, sier Ellen Arnstad (46) med blikket på den lille bylten.

Forlagsredaktøren i Aller Media figurerer oftest effektiv og glamorøs på stiletthæler, på «Skal vi danse»-parketten, moteshow eller som styremedlem i Norsk Redaktørforening i flere perioder. Noen husker at Otto Jespersens hysteriske karrierekvinne Tårnfrid var basert på henne. Venninnene sier at jo da, Ellen har et ekstra gir; hun har ekstremt mye energi. Men akkurat nå befinner mamma seg i babyboblen sammen med lille Gabrielle Margrete.

— Da vi fikk vite at det var ei jente var arbeidstittelen Lille Chanel. Så kom jeg på navnet Gabrielle. Og så kom jeg på at Coco Chanel egentlig het Gabrielle. Og mellomnavnet er mitt og fra min oldemor, forteller hun.

Tredje runde

Da hun fikk sitt første barn, Joachim (17), var hun 27 år. Hun fylte 36 da Alexander (9) kom til verden — og 46 da Gabrielle ble født.

— Jeg sier til mannen min:«Nå må du til Legoland for tredje gang.» Vi tuller mye med akkurat det. Så er det sandkassa utenfor huset her da, som vi har fjernet to ganger. Skal vi virkelig sette i gang — for tredje gang? Men å få barn igjen holder oss jo unge, smiler hun.

Graviditeten ble fulgt med stor oppmerksomhet.

— Det var stor mediepågang. Jeg måtte skjerme meg, det var tross alt et svangerskap og jeg hadde mine engstelser, sier hun. Hun ønsker å bidra til færre fordommer med hensyn til mødres alder.

Fokus på alder

— Kvinners og mødres alder har jo vært tabu, i motsetning til menns og fedres alder. Det er mye fokus på når det passer å få barn. Det synes jeg vi skal bry oss mindre om. «Blås i timing», sier jeg til andre kvinner når de lurer på om barn passer inn i karrieren. Ta utfordringene når de kommer. Det er uansett ikke alt vi kan kontrollere her i livet.

Å være en moden mamma synes hun ikke er en stor sak.

— Jeg var 45 da jeg ble gravid. Men jeg har ingen opplevelse av at jeg har gått ut på dato. Jeg var like sprek i svangerskapet denne gangen og løp rundt på høye hæler til siste dag. Nattevåk og amming er ikke tøffere enn sist. Eneste problem er at jeg ikke lenger har så mange venninner å trille med. Jeg får ringe til Jan Haudemann-Andersen og høre om han vil trille med meg, he-he. Så kan vi snakke om kvinner i næringslivet samtidig. (Finansmannen har uttalt at han nekter å trille barnevogn og at pappaperm er umandig. Red. anm.)

Følger Hollywood

Dessuten er det trendy å få barn seint. Ellen ler:

— Jeg følger bare Hollywood-trenden. Carla Bruni var 44, og Betina Aller; bladdronningen med Nordpolekspedisjonene, fikk tvillinger som 48-åring. Hun heier på meg, sier hun.

Trodde hun skulle dø

Etter fødselen lå hun nesten tre døgn i et smertehelvete på Ullevål sykehus, som Se og Hørlesere og TV 2-tittere har fått med seg. Grunnen var ikke Ellen alder eller at Gabrielle er prematurbarn, forløst i uka 34, og bare veide 2540 gram.

— Hun trengte hjelp til å puste og lå på intensivavdelingen. Selve fødselen med keisersnitt gikk bra. Det var etterpå marerittet begynte.

Dagen etter fødselen fikk hun ekstreme smerter i magen. Og voldsomme hevelser. Hun skjønte at noe var veldig galt. Klokka halv fem om natta ringte hun ektemannen Stein Støa (60) og hvisket: «Du må komme nå. Jeg tror jeg dør.»

Først neste dag ble det tatt CT-undersøkelser, da var magen hennes større enn før fødselen. Og først enda ett døgn seinere ble det bestemt at en sonde skulle føres ned i spiserøret.

 — Jeg kunne ikke røre meg og følte at jeg ble kvalt. Jeg lå forsvarsløs og nesten bevisstløs hele natta — uten at noen sjekket slangen. Neste dag avslørte røntgen at sonden ved en tabbe var blitt ført ned i luftrøret og lungen — i stedet for spiserøret.

-Traumatisk oppelvelse

— Noen av jordmødrene virket rystet over hvor enorme smerter jeg hadde, og over hvor lang tid det tok før jeg fikk hjelp. Det aller verste var den psykiske følelsen av at ingen hadde en plan og sørget for framdrift. Som nybakt mor med enprematur datter, er man i en veldig sårbar situasjon. Som pasient bør man slippe å føle seg så ekstremt utrygg.

Tykktarmsbetennelsen burde ha blitt oppdaget før. For tarmen hadde vokst til 12 cm, over kritisk grense.

— Jeg opplevde et forferdelig traume på sykehuset, og vi har sendt inn klage til Norsk Pasientskadeerstatning og sykehusledelsen.

Kapret sjefen

Starten var klassisk. Stein Støa var sjefredaktør i ukebladet Allers. Hun var den unge reporteren som ble sendt ut i verden for å intervjue Mor Teresa og følge kongeparet.

— Jeg er så heldig å ha en huslig mann — som tenker selv. Stein er glad i å lage mat, det er hans hobby som jeg har nytt godt av i flere og tjue år. Da jeg var med i «4-stjerners middag» var det første gang jeg lagde en treretters middag i hele mitt liv. Jeg skiftet til ny kjole før hver rett, med mer og mer paljetter for å overskygge maten. En dag uten en dose paljetter er en mislykket dag, pleier jeg å si.

Tida som Tårnfrid

Hennes rosa gen har nå fått skjønne babykjoler å gå på. En oppmerksom Se og Hør-leser kan også ha fått med seg at lille Gabrielle Margrete allerede har vært på Theatercaféen, i anledning Guri Schankes 50-årsdag.

— Vi må ha litt action. Du skal bli en skikkelig tøff jente, vet du, ler Ellen.

Action var det da hun ble mor første gang.

— Jeg fødte samme dag som vi lanserte Henne. Jeg rakk så vidt min egen fødsel, kan du si.

Stein som på det tidspunktet jobbet for Flyktningerådet i Zagreb, rakk så vidt hjem. Og den unge redaktøren ble rikskjent fordi hun gikk tilbake på jobb etter få dager.

Tok sjansen

— Jeg hadde fått et veldig stort oppdrag. Jeg var 27 år og sjefredaktør for en satsing på 20 millioner kroner, og det kunne jo også ha vært duket for en skikkelig smell. Men nettopp fordi jeg fikk barn samtidig, hadde jeg ingen tid til å være bekymret for ikke å lykkes.

Hun sitter i forlagsledelsen og har interne styreverv, men skal ha mer permisjon denne gangen.

 — På strategi- og ledelsesnivå skal jeg følge opp, men ellers prøve å holde meg unna for mange detaljer. Jeg har tendenser til å være tellekantdame som skal følge med på alt.

Hun har rekruttert kvinner til lederstillinger og har ansatt mange gravide kvinner. Det har hendt at hun har hintet om at mennene kan ta mer ansvar på hjemmebane, for at kona skal kunne ta jobbutfordringer.

— Det er ekstremt viktig å snakke om mannsrollen. I dag begynner menn å ta de samme verdivalgene som kvinner.

Ikke helt A4

Hun og mannen har ikke levd et A4-samliv. I flere år jobbet Stein i utlandet.

— Jeg pendlet til Angola da Joachim var tre år. Men Stein var hjemme i fire år da Alexander ble født. Som Stein sa: «Jeg har klatret opp på alle fjelltoppene jeg har villet.»

Hun har et bakteppe av sorg i livet sitt. Da Joachim var sju fikk de diagnosen: En sjelden genetisk sykdom som gjør at han blir stadig svekket nevrologisk. Samtidig som de fikk diagnosen, fikk de Alexander, et friskt barn.

— Da skjønte jeg virkelig at det er utrolig mye i livet vi ikke kan kontrollere. I debatten som pågår om fosterdiagnostikk spør mange: Hva er et velskapt barn? For meg er Joachim et velskapt barn. Det handler om hva som er definisjonen av et lykkelig liv. Hun forteller om Joachims glede over fotballen, skiturene, skolen og kompisene. Han bestemte selv når tida var inne til å pakke bort fotballutstyret og skiene. Da hun gikk gravid nå sist ble Joachim psykotisk og hadde hallusinasjoner. Han var blitt så syk at han måtte flytte til avlastningshjem.

Sterke følelser

— Det har vært tøft å slippe Joachim og se at senga hans blir tom, mens livet vokste i magen min. Livsveven min har veldig mange lyse og mørke tråder. Og jeg var jo redd denne gangen, for at det ikke skulle gå bra. Det var sterke følelser og kontraster, sier hun. Hun har aldri mistet nattesøvnen på grunn av jobben.

— Søvn er min medisin. Jeg pleier å si at jeg ligger til lading.

— Er du alltid energisk og blid?

— Jeg er født med litt fandenivoldskhet. En dag uten latter og gode replikker, er en dårlig dag. En dag hvor man kan løfte seg selv eller andre, er en god dag. Gjennom våre erfaringer med Joachim har jeg lært at det meste kan man gjøre noe med. Men det er noe man ikke kan gjøre noe med. Da blir det lettere å sortere ut hva som er stort og lite.

Hun kalles Gucci-feminist og har framstått som den perfekte karrierekvinne. Nå virker hun lite opptatt av fasade.

— Vi har snakket lite offentlig om at vi har et funksjonshemmet barn fordi Joachim og lillebroren hans har trengt den beskyttelsen. Men det har altså vært et bakteppe der, på godt og vondt. En sorg over å vite at barnet ditt sakte, men sikkert kommer til å miste synet, utvikler epilepsi og får andre sammensatte problemer. Det har vært mange faser å gå gjennom, og nå er vi ved en ny fase når han flytter mer og mer hjemmefra. Ja, jeg har virkelig kjent på det mangefasetterte livet. Men ja, det har også vært høye hæler.

— For deg vil det si mange høye hæler?

— Ja, jeg har mange års erfaring og er født med et jålegen. Jeg fikk platåsko da jeg var ti år og har aldri tatt dem av, he-he. Det er en del av meg som føles helt naturlig. De eneste skoene jeg har uten høye hæler er joggesko og skistøvler.

SYKEHUSET BEKLAGER: - Vi beklager på det sterkeste det som har skjedd. Det skulle ikke ha skjedd, og den feilplasserte sonden burde vært oppdaget tidligere. Sonden ble plassert fordi Ellen Arnstad hadde fått stopp i tarmen, noe som er en kjent men relativt sjelden komplikasjon etter et keisersnitt. Vi har gått igjennom alle rutiner og prosedyrer for å sikre at dette ikke skal skje igjen. Vi er veldig lei oss for det som har skjedd , men regner ikke med at Arnstad vil få senplager av dette, sier seksjonsleder Anne Flem Jacobsen ved Fødeavdelingen, seksjon Ullevål ved Oslo Universitetssykehus.  
* Dette intervjuet sto første gang på trykk i God torsdag 2. februar 2012.