(Dagbladet God torsdag):
- Hvorfor prøve å bli størrelse «zero» i stedet for å framheve de positive sidene ved din kropp? Strong is the new skinny, sier Lene Alexandra Øien (30).

- Be the best

Klokka er ni om morgen på Haralds Gym i Oslo sentrum, et treningsstudio med tunge vekter for folk som bygger muskler på alvor.

Selv har hun økt fra 30 til 72 kilo i markløft og er hekta på styrketrening. 

- Hvis du har smale skuldrer og brede hofter, hjelper det ikke å slutte å spise. Da blir du bare ei litt mindre pære. Gwyneth Paltrow kan ikke bli som Jennifer Lopez eller omvendt. Men med stryketrening kan man bygge opp sin egen kropp. Be the best you can be. 

Mestringsfølelse

Hun er nyutdannet i et yrke i ekstrem vekst; nemlig som personlig trener - PT.

- Anne Marte Sneve, min PT, mente jeg ville bli en god PT. Hun har vært en mentor for meg, og PT-utdanningen ga meg en veldig god mestringsfølelse. På skolen da jeg var yngre dagdrømte jeg så mye at jeg ikke fikk med meg så mye. Men nå har jeg funnet ut hva jeg er god til og hva jeg brenner for. De kaller meg jo «store, lille, Lene», ler jenta på 159 centimeter på strømpelesten.  

Fått bedre selvfølelse

Hun sier at PT er populært fordi folk har skjønt at helse er viktigst.

- Altfor mange mennesker jobber altfor mye. Men man bygger ikke hus uten grunnmur. No health, no wealth.

Selv legger hun inn trening fem ganger i uka; gjerne tre-fire ganger styrketrening. 

- Når du trener styrke, får du lavere fettprosent. Jeg er mer opptatt av sammensetningen enn vekta. Når jeg trener bra, får jeg bedre selvfølelse og lever i harmoni. Når man aksepterer sitt indre, blir det lettere å akseptere sitt ytre. For selv om jeg var på «Mest sexy»-lister, har jeg ikke følt meg ok. Jeg ser kanskje ikke bedre ut i dag, men jeg føler meg bedre.

Ingen jantelov

- Hva er poenget med å ha personlig trener?

- Jeg går til PT for å bli sett og få resultater. For å ha en person som bryr seg om meg og min trening. Trening er absolutt «me»-time.   

- Er det like gøy å trene andre som å trene selv?  

- Ja, når mine klienter får resultater, får jeg også resultater. Jeg kan veilede, men klienten må gjøre jobben selv. I min PT-sone er det ikke lov å si at man ikke klarer. Det er heller ingen jantelov i min PT-sone, sier hun og forteller om en mannlig klient som trener med henne to ganger i uka og som hadde som mål å gå ned 10 kilo til jul.

Han har gått ned 15 kilo, med treningsdisiplin og nytt kosthold.

Manisk-depressiv

- Det er gøy å se folk rette opp ryggen og ta på seg singlet i stedet for løs T-skjorte. Jeg har selv gjort store endringer i livet.   

Hun vokste opp på Trøgstad i Indre Østfold og drømte om å bli stjerne.

- Jeg var ei lita jente med store drømmer, sier hun i dag. Men fra 14-årsalderen utviklet hun spiseforstyrrelser og fikk psykiske problemer. 

- En psykolog ga meg diagnosen manisk-depressiv og anoreksi og bulimi. Jeg har jo gått og trodd på den diagnosen i mange år, men i den seinere tid har jeg blitt ganske sikker på at diagnosen var feil, sier hun.

Heller B-kjendis

Under «Skal vi danse»-konkurransen fikk hun sin dose oppmerksomhet og media.  

- Så mye PR er kjempebra for produktet, men ikke så bra for helsa og privatlivet. Det er bedre for helsa å være B-kjendis enn A-kjendis. Jeg kunne aldri tenke meg å leve et liv som Britney Spears. Nå har jeg funnet tilbake til den glade jenta jeg var før jeg kom i puberteten.

Egen TV-serie

Fra glamourmodell til «My Boobs Are Ok» i 2007 til vinner av «Skal vi danse» i 2008 - til PT i 2010.

I slutten av januar får hun egen TV-serie på TV2.no og en EP kommer ut.

- Da jeg fikk platekontrakt med Sony Music i 2009 var jeg helt forvirret når plateselskapet spurte: «Hva vil du gjøre?» Jeg skjønte ikke at jeg kunne bestemme og hadde ikke kommet så langt i min egen prosess. Jeg visste ikke hvem jeg var, sier hun. 

- Fjernet levebrødene

Boobs-perioden kaller hun en innføring i showbiz. 

- Det var en lærerik periode hvor jeg spilte en rolle. Men jeg valgte å bryte med den merkevaren jeg hadde bygd opp.

Hun sier at hun tok valget helt alene. 

- Jeg visste ikke engang om det var et riktig valg. For jeg fjernet jo levebrødene mine, bokstavelig talt. Men det føltes feil å leve av noe som ikke engang var ekte. Min forrige merkevare var utelukkende basert på utseende.     

- Gikk for langt

Hun fjernet som kjent silikoninnleggene - på 1,2 kilo.

- Ja, jeg fjernet en god del av meg selv. Og jeg var jo vant til å dytte puppene foran meg.

- Silikonpupper er en ting, men hvorfor gjorde du dem så ekstremt store?

- Det gikk litt til hodet på meg. Det gikk litt for langt.

Tonet seg ned

Under «Skal vi danse» var hun redd for å danse for sexy eller avkledd.  

- Å være sexy var blitt en veldig negativ greie. I den første perioden prøvde jeg å være veldig hverdagslig og politisk korrekt. Jeg tonet med selv ned. Det var en prosess hvor jeg hadde følt meg litt mobbet, og så tok jeg bort alt som var kunstig og skrellet bort alle lagene, kan du si. 

Selvfølelsen kom ikke med en gang, selv om hun fikk ros og klapp på skuldra.

- Jeg var jo vant til at folk himlet med øyene. Overgangen var brå, og selvfølelsen min hang litt etter. 

Leser om selvutvikling

Hun forteller at hun har lest mange selvutviklingsbøker, særlig det siste året. Jeg har blitt mye hyggeligere, sier mora mi. Jeg var et helt annet sted i 2007 da jeg trodde puppene var det eneste jeg hadde. Tenk at jeg hadde så lave tanker om meg selv? Det har vært en reise.

I dag blunker hun igjen med løse vipper og dådyrblikk, når det passer henne. Neglene er neppe ekte.

- Nå har jeg begynt å legge på noe av lagene igjen. Nå vet jeg at selv om jeg er superblond, er jeg ikke dum.   

- Hva mener du om silikonpupper?

- Jeg er ikke imot det. Folk må få gjøre hva de vil. Jeg synes ikke man skal dømme folk. Ei dame som har fake pupper, fake hår og fake negler kan være mer ekte enn mange andre damer. Men aldersgrense er lurt.  

Frykter A4-livet

På stamkafeen Viktor på Sandaker får hun kjapt servert sin favoritt-te. Her sitter hun ofte og pønsker ut nye prosjekter.

- Jeg skaper min egen verden og lever ikke et A4-liv. Det byr meg imot å være i en bås.  

- Hva er A4-liv for deg?

- Utdanning - jobb - kjæreste - ekteskap - barn - Volvo - hund. Det livet frykter jeg. Jeg er altfor glad i friheten min. 

- Da passer det kanskje bedre med elsker enn kjæreste?

- Kanskje. Men det var dine ord.

- Drømmen er ikke søte, små barn heller?

- Nei.

- Men en kjæreste trenger vel ikke være A4?

- Han har jeg ikke funnet ennå. Det må vel være litt av en type. Nå fokuserer jeg på jobben. Lady Gaga sier noe sånt som at hun våkner i hvert fall ikke opp med jobben ved siden av seg som sier jobben ikke elsker henne lenger.

Unngår helst alkohol

Som spreking blir det lite uteliv på byen og hun unngår som regel alkohol.  

- Jeg er mer en perser, en hjemmekatt, som sitter i sofaen med pledd og god te. Det er godt å slappe av innenfor husets fire vegger, for jeg er jo en offentlig person på jobb, straks jeg går utenfor døra.

Men litt sjampanje ble det tross alt da hun nylig var på ferie i Dubai og var på svensk julebord på Burj Al Arab; hotellet som kalles Seilet. 

- Jeg synes man bør ha like mye respekt for alkohol som narkotika. Begge deler er gift for kroppen.

Mot politisk korrekthet

Mens vi snakker om A4-liv, sier hun at altfor mange bare er opptatt av hva som er riktig å mene.

Blant andre norske kjendisdamer som plutselig har fått så fryktelig mye imot pels.

- Det handler bare om at alle skal være så politisk korrekte. Det byr meg imot. Å være mot pels er bare en inngreie.        

Hun er spent på plateutgivelsen som er rett rundt svingen. Men Lene Alexandra Øien vil ikke røpe noe særlig. 

- Jeg er fortsatt inne i en prosess der jeg utvikler meg musikalsk. Å gi ut plate er selvsagt en drøm som går i oppfyllelse. Så er det også en businesskvinne i meg, så klart. Men jeg trives med å gjøre mange ting og har mange talenter. Jeg trenger ikke bli en Maria Mena som tjener fett, for å bli lykkelig. Verden er en lekeplass. Det er ubegrensete muligheter. 

Dette intervjuet ble først publisert i Dagbladets magasin God torsdag 5. januar 2012.