1. Vegard Leite (19): «What Are Words» (Chris Medina)
Vegard åpner ballet med et deilig comeback fra sin første audition! Med sin karakteristiske pub-touch gjør han en fin versjon av Medinas hit, selv om det ikke er heeelt klokkerent til enhver tid. Jeg liker at han roer helt ned — det er bare han og gitaren. Ekstra kjekk er han også i kveld! Dessverre virker han temmelig sliten, og jeg er usikker på hvor mye mer han har å gi i kveld. Jeg er uansett glad for at dommerne endelig gir Vegard kred for at han hele veien har gjort sin greie.
2. Jenny Langlo (18): «Another One Bites The Dust» (Queen)
Med skuldre som vrikker i takt med musikken, sotede øyne, paljetter og en stemme av gull, er Jenny årets beste julegave! Den mystiske dama på scenen gir meg frysninger med sin unike vokal, og idet hun fester blikket i kamera og topper showet med rumperisting, er jeg solgt. Jenny har alt jeg ser etter hos en artist: særegen stemme, personlighet og sjarm. I kveld var hun FANTASTISK!
3. Vegard Leites versjon av vinnerlåta; «Building An Aeroplane» (Patrick Hamilton, Niclas Lundin, Maria Marcus, Vincent Pierin)
Med denne låtas mange høye partier, får Vegard vist hva han er god for. Dessverre imponerer han ikke like mye under de lave partiene, og serverer heller ikke noe utpreget sceneshow. Han står på en flekk med lett bøy i knærne under hele framførelsen og har for det meste øynene lukket. Grei vokalprestasjon, men dette ga meg generelt ikke særlig mye.
4. Jenny Langlos versjon av vinnerlåta; «Building An Aeroplane»
Jenny byr på en helt annen versjon av vinnerlåta, og skal ha for at hun klarer å flette inn såpass mye personlighet i en slik produksjon. Dette er sårt og ekte, og hun synger som alltid fint. Men i motsetning til Vegard, så føler jeg ikke at Jenny får vist så mange aspekter ved stemmen sin med denne låta. Det blir litt todimensjonalt. Hun trekker det lengste strået i duellen, men er langt fra så god som jeg vet hun kan være.
5. Vegard Leite: «Breakeven» (The Script)
Dette er en typisk Vegard-låt som kler stemmen hans veldig godt! Når han fester blikket i kamera kommer han til og med igjennom til meg, og er klart mer tilstede enn mange ganger tidligere. Jeg synes det er litt utaktisk av ham ikke å velge en mer kjent sang, men samtidig er det litt tøft også. Alt i alt synes jeg dette er en godt levert avslutning. Ikke det helt store, men bra.
6. Jenny Langlo: «Hallelujah» (Jeff Buckley)
Å ta for seg Jeff Buckleys uforlignelige stemme, og i tillegg velge en litt "oppbrukt" låt, det krever sin kvinne. Jenny er et kvinnemenneske som fikser den biffen. Hun er så inderlig tilstede! Med tårer i øynene leverer hun en helt nydelig vokalprestasjon, og skifter profesjonelt mellom de lave og høyere tonene. Ved å gå fra Queen til Buckley i løpet av få minutter, viser Jenny at hun utvilsomt har et bredt spekter å spille på. Dette lukter seier, og jeg heier meg hes!
