(FREDAG): Vi så henne første gang som «hun søte snille kollegaen til Lauren Conrad i Teen Vogue» i realityserien «The Hills» på MTV, før hun fikk sitt eget spin-off-show og flyttet fra vestkysten til østkysten av USA for å jobbe som intern hos kjendisdesigneren Diane von Fürstenberg med det hun lenge hadde drømt om; klær.

I dag er «The Hills» historie, og Whitney Port (26) står på egne styltelange ben.

Og derfor vil du denne måneden finne lilla bluser med store sløyfer og varme grå gensere oppkalt etter gater i New York i Norge, alt sammen del av høstkolleksjonen Whitney har spesialdesignet for BikBok.

Elsker trykk på klær
- Helt generelt har alle utenfor USA bedre stil enn oss. Dere er ikke redde for noe. I Amerika følger vi slavisk etter kjendisers antrekk, mens folk i Europa tar større kreative sjanser og ser mer unike ut, sier Port til FREDAG.

Startskuddet for designkarrieren kan ha gått av i nærheten av en pastellfarget Care Bear-genser. Whitney Port er en av disse solkyssede jentene som ubekymret vokste opp langs Los Angeles strender på 90-tallet, som var livredd for de strenge foreldrene sine, men som likevel ofte lo og skrålte med sine sin kunstlærermamma og klesbransjefar og sine fire søsken i den digre hagen, fullstendig overfylt av roser, tulipaner og solsikker — noe som faktisk ikke er like uvesentlig som det umiddelbart kan synes som.

- Mamma var gæren etter fargerike blomster og nå er blomstermønster det mest inspirerende jeg vet. Pappa tok ofte tak i t-skjorter og gensere i skapene til oss barna, og plutselig hadde vi et nytt Care Bear-trykk, polkadotter eller rader av jordbær på klærne våre. I dag elsker jeg trykk på klær, så, det kan absolutt være noe der, sier Whitney, som sier Bik Bok ville «tamme henne litt ned».

Når «The City»-stjernen fra MTV ler hjertelig krølles nesa hennes sammen så hun får en liten rynke i panna. Hun tørker forsiktig bort cappuccinoskum i munnviken med en rødlakkert pekefingernegl der hun sitter usminket i en kurvstol, i en solstråle, i en bakgård i New York.

Hun ser forbasket opplagt ut, selv om «jeg har vært på motevisninger hele denne uka, og he-he, festet en god del». Minutter tidligere kysset hun den nye nesten-kjæresten sin, Timmy, farvel i lobbyen på hotellet hvor FREDAG møter henne. Mer om slike ting etter hvert.

- Kommer mer sprak
- Min linje er mer «boutique-ish», mens kjedebutikkene jo handler om å selge til massene. Bik Bok fikk likevel en stor slurk av det som er meg, vil jeg si. Klærne ble sofistikerte og komfortable, og jeg er all about that, men til våren kommer en ny kolleksjon, og den er det mye mer sprak i.

- I serien filmet de reaksjonen min på noe som ble sagt, og klippet inn en annen reaksjon på TV. De fikk meg til å se ut som om jeg var et offer, som noen som ikke hadde personlighet.

Selv om hun forteller at hun aldri ble overlevert et manus, sier hun at MTV snakket til og pirket i alle menneskene rundt henne.

- Jeg ble skikkelig manipulert
- Noen ganger løy de rett ut for å skape situasjoner. Jeg ble skikkelig manipulert. Det føkket med hodet mitt og det ble ganske vanskelig etter hvert med alle mind-games. Tingen er at jeg er veldig enkel å ha med å gjøre, det er lite drama-queen over meg, så TV-folket sa alltid «Whitney, kan du i det minste late som om du er litt opprørt over dette?». Men jeg brydde meg jo ikke om småting.

- Som hva da?

- Som at kjæresten min Jay skulle ha møtt ekskjæresten sin på byen, noe jeg synes er helt cool, jeg er rimelig selvsikker i et forhold, men produsentene var helt «Woah! Er du ikke mistenksom?», også viser det seg at det kanskje ikke er sant engang. Det viktigste for dem var at lyset alltid var perfekt, og at det fantes en historie å fortelle.

Men hun angrer ikke på at hun sa ja til å dele sin angst og hverdag med millioner av mennesker første gang hun flyttet hjemmefra og byttet ut LA-glitter med NY-støv.

- Selv om New York ser ut som et filmsett, er det ikke slik at man kan leve som Carrie Bradshaw. I starten bodde jeg i et kott, brukte pappesker som bord og stearinlys som lamper, sier hun.

Var utro mot kjæresten
Noe hun derimot angrer på er at datinglivet hennes ble såpass eksponert. I dag kaller hun den delen av medvirksomheten «cheesy». Da igjen, hvor ville hun vært i dag uten oppmerksomheten?

- Jeg fikk et sjukt fokus på klærne mine, og kan takke serien for at jeg får jobbe med det jeg vil i dag. Men jeg prøvde så godt jeg kunne å holde kjærlighetslivet privat. Ingen av de menneskene du ser på TV er mine ekte venner. Olivia kjente jeg ikke overhodet, og jeg prøvde å bruke minst mulig energi på henne. Hun var faktisk så bitchy. Mens gutter jeg gikk på date med var av og til gutter som bare ville på TV.

Whitney er snill som et lam, men kan fortelle at det slemmeste hun har gjort er å være utro mot en kjæreste, «det var pretty mean, men jeg kommer aldri til å gjøre det igjen». Kjærlighetslivet hennes ble lenge styrt med jernhånd av foreldrene.

De ser helst at hun gifter seg og får små døtre som hun kan flette håret på hele dagen med noen i vennegjengen sin, og ble nervøse av at hun datet «fremmede menn», som jo kan skje i et gatekryss eller i en park i New York.

- Jeg fikk overhodet ikke gå på date før jeg begynte på videregående, jeg fikk ikke bli med venner på klubber i Hollywood, det var en nulltoleranse overfor alkohol og narkotika, vi måtte komme hjem tidlig — og jeg fikk aldri ha gutter på rommet mitt. Jeg sa aldri noe på det, for de installerte en frykt i meg som jeg respekterte til de grader, sier Whitney.

- Han er ikke akkurat kjæresten min
Moren og faren hennes møttes da de var 16 år, og har vært sammen siden. Besteforeldrene feiret nylig sin 65-års bryllupsdag.

- Jeg har veldig gode rollemodeller når det gjelder forhold. Men de er fryktelig kresne og strenge mot nye gutter som kommer inn gjennom døra. Det er en lang godkjennelsesprosess.

- Har de møtt den nye typen din?

- Vel, han du så i stad er ikke akkurat kjæresten min. Timmy var en av produsentene på «The City» og som jeg lenge hadde et slags «forbudt forhold» til. Han bor og jobber som manusforfatter her i New York, mens jeg akkurat har flyttet sammen med lillesøsteren min til Venice Beach på den andre siden av landet, så, jeg møter ham når jeg er her i byen, men du vet... avstandsforhold. Ikke veldig enkelt. Det er ganske kjipt, fordi vi har lyst til å være sammen. Men. Hva kan man gjøre?

- Ja, hva gjør du?

- Lager pannekaker og danser jazzballett.