(Dagbladet God torsdag): For andre er hun bloggdronningen som får dem til å le.
Hun sitter, eller nesten ligger, i en stol i hagen i Røyken i Buskerud mellom regnskurene mens stryningen og ektemannen Jostein Flo, 1,94 meter på sokkelesten, selvsagt iført fotballdrakt, fikser og ordner med ørene på stilk.

- Jeg vet du lytter, Jos, roper hun.

- Skal du ikke vise fram de flotte rosebedene dine, roper han tilbake.

- Vi fleiper og tuller mye med hverandre, og han gjør narr av mine grønne fingrer, forklarer hun.

Før var hun programleder i NRK P3, Kanal 24 og TVNorge. Nå har hun 14000 venner på Facebook og 7500 twitterfølgere. Hun er populær blogger og jobber som bedriftsrådgiver for sosiale medier. Dessuten har hun nettopp blitt sjef for eget firma og mener at rosabloggerne får altfor mye kjeft.

Humor

- Min blogg er 70 prosent humor. Min humor. Noen liker den. Andre liker den ikke. Jeg liker å være personlig. Liker å dele erfaringer og historier. Og jeg har lært meg hva som funker.

Hun startet sin egen blogg for seks år siden, inspirert av et USA-besøk. Da hadde hun for lengst betalt 20000 kroner for å få egen nettside, noe radiokollegaene syntes var skikkelig rart.

- De lo litt av meg. Men den journalisten som ikke kan blogge i dag, følger ikke med i timen.

- Puh. Du sier noe, ja.

- Sosiale medier er for hvermannsen som kan komme ut med sitt budskap og informasjon. Nå må store firmaer med et kommersielt budskap overvåke sosiale medier. Kritiserer en stor blogger firmaet, er de nødt til å være der og svare.

Joda, hun har brukt ekstremt mye tid på Facebook og Twitter.

- Det var irritasjon i huset i perioder, det skal jeg innrømme. Når jeg ble bedt om å logge av, svarte jeg: «Ok. Da får du logge av fotballen».

- Angrer du på at du i 2008 blogget at Elin Tvedt ikke hadde lyktes med noe utover å være TV2s værdame?  

- Den saken er både jeg og Elin ferdig med.

Jeg unner ikke Elin å lese mer om dette.

- Du ble beskyldt for blogghets. Saken ødela vel ganske mye for din TV-karriere?

- Jeg vil ikke si at det ødela. Jeg har fått flere tilbud etterpå, men har valgt å si nei. Året etter dette skjedde, fikk jeg tid til å tenke: «Hva vil Trine? Hva slags TV-program vil jeg lage?» Det jeg er blitt spurt om, har ikke vært noe jeg ønsket å gjøre. Og bare for å ha gjentatt det: Jeg fikk ikke sparken av TVNorge.

19. mai neste år tråkker hun fra Lindesnes sammen med blant andre fotballfrue Caroline Berg Eriksen. Målet er Nordkapp. Underveis
skal damene produsere egen nettserie og være hyperaktive i sosiale medier.

Spontan

- Jeg fikk en telefon fra en dame fra Grimstad, moren til Stine Sofie som ble drept i Baneheia. Ada Sofie Austegard fortalte om sykkelturen. Spontant svarte jeg at det ville være gøy å være med - uten å tenke på hvor langt det faktisk er. Det er ti mil hver dag i 30 dager. Og jeg må være borte fra mann og barn i fire uker. Men det handler om å få ut budskapet om at alle barn fortjener en barndom uten vold.

- Du er ganske spontan?

- Dette er Trine, helt typisk. Jeg hopper ut fra timeteren uten å vite om jeg lander på asfalten eller i bassenget.

«Fatcamp» er et annet bloggprosjekt. En gjeng med damer med ekstra kilo slanker seg - og blogger mens kiloene svinner.

- Jeg er jo ikke direkte smellfeit, men jeg er større enn jeg var.

- Før har du sagt at damer stresser for mye med slanking?

- For meg handler det mer om at jeg må komme inn på sporet igjen, med trening og sunn livsstil. Det siste ett og et halvt året har det blitt 10- 15 kilo pluss. Det plager meg ikke så mye bortsett fra når jeg skal pynte meg. Jeg er 1,80 centimeter høy, det er utfordrende nok. Enten må man godta hvordan man ser ut, eller gjøre noe med det. Jeg ser bilder som er tatt av meg det siste året, og sier: «Hæ, er det meg?» Men nå høres jeg ut som min mor.

Å gå ned i vekt handler mest om helse.

- Men det er også et praktisk spørsmål. Skal jeg bli en tunikadame eller en dame som kan få på meg en dressjakke og få plass til valker, pupper og alt det som er kommet med åra?

I en kort periode fikk hun så kraftig kjeft at hun la ned bloggen.

Gidder ikke kjendiser

- Jeg gidder ikke blogge mer om kjendiser, det blir så mye «fuss». Men generelt mener jeg at folk burde mene mer. Være litt ærligere, ikke bare sitte i kaffeslabberas og sladre. Det blir et forferdelig kjedelig og platt samfunn hvis alle skal være politisk korrekte. Mange kjente mennesker er svært opptatt av hvordan de framstår. Ta Thor Hushovd for eksempel. Han er alltid smørblid og svarer på alt pressen spør om. Ti i stil til ham. Men unge folk i dag vokser opp med en litt løsere tone og trykker Petter Northug til sitt bryst. Det er en fest å følge Northug. Han blåser en lang marsj i det som er politisk korrekt. Men for all del; smaken er som baken, forskjellig.

Trine Grung lener seg framover.

- Men jeg er drit lei av kjendiser som tråler den røde løperen. Og det kan du bare sitere meg på. De går der og jager etter å bli foreviget. De er der bare for å vise seg fram. Da blir det enda mer latterlig når de gjør seg kostbare og ikke vil prate med pressen.

- Noen spesiell du tenker på?

- Nei. Men det må være noe mer enn en ny kjole og en rød løper. Det må være en personlighet og et talent som er interessant. Jenny Skavlan er et talent. Hun er like smart som hun er pen, og når hun går på rød løper er det bare kult.

Hun møtte den høyreiste stryningen da hun intervjuet han for P3. Tre måneder etter ringte hun fordi hun ville intervjue han igjen.

- Han nektet. Jeg hadde vært så frekk i kjeften og stilte ingen spørsmål om fotball. Jeg prøvde å overtale han, og til slutt sa jeg: «Nå har jeg brukt fire timer på telefonen, nå får du jammen spandere middag på meg». Og her sitter vi 15 år etter. Det var noe med kjemien, ja.

- Hva falt du for?

- Jeg elsker den tryggheten han har. Mange tror nok at jeg er den bulldoseren som styrer og bestemmer alt hjemme, men sånn er det ikke.

- Er det stas å være fotballfrue?

- Hva skulle være stas med det? Uansett hvordan du vrir og vender på det, så blir jo jeg meg og han seg. Jeg blir jo ikke en annen selv om jeg er gift med en fotballspiller.

Hjemme med barna

Hun er fornøyd med at hun har vært mye  hjemme hos Kasper (12) og Frida (10).  

- Å være til stede. Å snakke med dem, ikke til dem. Jeg passer på å se dem som individer. Men jeg er en ganske streng mor. Har jeg satt en grense, blir det slik. Her er det ikke noe forhandlingsregime.

Hun sier hun får vondt av mange unger som jages rundt av foreldrene og kjøres til fem aktiviteter i uka.

- Det må jo bli stress, selv om foreldrene unnskylder seg med at barna vil. Altfor mange foreldre er tafatte nikkedokker som lar ungene styre hele kalaset. Det skaper problemer på ungdomsskolen. At foreldrene ikke har vært nok til stede og ikke har satt tydelige grenser og har stappet ungene fulle av dårlig ferdigmat. Men barneoppdragelse er et «touchy» tema.

- Har du gått veldig opp i morsrollen?

- I en periode glemte jeg at det eksisterte en Trine. Jeg kom ut av en dvale da Frida var tre år. Jeg hadde glemt at Trine liker å trene, reise bort og ha litt alenetid.

- Har du alltid vært stor i kjeften?

- Hvis jeg skulle tenke gjennom hvert eneste ord jeg sa, slik mange mener at jeg burde, ville det ikke vært naturlig for meg. Jeg ville ha gått på akkord med meg selv.