(Dagbladet): - Jaså, skal du fiske opp romanserykter nå?

Rachel Nordtømme (22) ser utfordrende opp fra stolen hun har slått seg ned i. Det er pause i «Skal vi danse»-treninga i Nydalen. På bordet blant frukt og nøtter ligger en stor bærepose fylt med gnagsårplaster og gaffateip.

- Skal handle om meg

- Dagsbudsjettet vårt, informerer Rachel og forteller at hun selv bruker rundt fire plaster per treningsøkt i tillegg til en stor klump gaffateip «for å holde alt på plass».

På forhånd har hun advart oss mot å spørre om kjærlighetslivet eller tidligere kjærester. For hun er ferdig med den greia. Ferdig med å være «dama til Petter Northug».

- Det er snart et halvt år siden det ble slutt, og jeg får fremdeles spørsmål om ham og forholdet. Jeg vil ikke snakke om det. Nå skal det handle om meg.

Den unge friidrettsutøveren deltok i elleveårsklassen på friidrettsstevnet på Lillehammer, tre år på rad. Første gangen var hun ni og stilte til start etter å ha overtalt arrangørene, med god hjelp fra storesøster Liv-Miriam.

Hadde det vært opp til stabeistet selv, ville hun stilt seg der for lenge siden, allerede da hun var fem. Liv-Miriam var det store og eneste forbildet for Rachel som ofte var med henne på trening og konkurranser. Derfor slo lillesøster til i både friidrett og i langrenn da hun fikk tilbud om dette fra trenerpappa-Geir.

Ble guttegal

Ett sted mellom løping og ski, skjedde det noe.

Rachel ble guttegal. Hun begynte å digge guttelus og jentesnakk. Sofaen sammen med venninnene fristet mye mer enn en sliten løpesal, og treningene kjentes som et offer.

I tillegg viste det seg at hun led av kyssesyke og måtte slutte helt å trene til hun ble frisk igjen. Så hun farget det kommunegrå håret sitt både svart og rosa sammen med venninnene, før hun bestemte seg for å legge langrennskarrieren helt på hylla. Mye fordi hun alltid frøs på fingrene og tærne i skisporet, noe som seinere skulle vise seg å være en form for kuldeallergi. Men joggeskoene beholdt hun litt til. Og så traff hun ham. Han som endret livskursen og motivasjonen hennes.

Vennen døde i bilulykke

- Jeg møtte Marius på friidrettsbanen en sommer. Han var en veldig god sprinter fra Møre med alle aldersrekordene i sprintklassene. Han var seriøs og skulle satse på friidretten. Formen min hadde blitt mye dårligere etter den slappe perioden og jeg var vant til å vinne. Derfor var det fryktelig pinlig å gjøre det dårlig når han var så god. Jeg dro oftere på trening og vi begynte å henge sammen.

- Ble dere kjærester?

- Nei. Vi fikk et veldig, veldig nært forhold, men ble aldri sammen.

Rachel må trekke pusten før hun fortsetter.

- Det er vanskelig å snakke om dette. Han døde i en bilulykke i februar 2006, første vinteren etter at vi møttes.

Hun blir helt stille. Tar en slurk vann.

- Hvordan har den forferdelige hendelsen preget deg?

- Det var veldig hardt, men også en motivasjon til å fortsette selv om han ikke var der lengre. Jeg hadde jo fortalt ham at jeg skulle satse.

Brudd i albuen

Og det gjorde hun.

Året etter oppnådde hun sin beste sesong, fikk en fin oppkjøring med flere løp i Europa og kvalifiserte seg til junior-EM.

Utenlandsoppholdet ga uttelling: Tilbake i Norge gikk hun helt til topps i senior-NM på 400 meter hekk. Planen var så å delta i EM i fjor, VM i år og OL til neste år. Men med langvarig skadeavbrekk etter 2007-sesongen og sykdom i fjor måtte planene endres. Det hjalp heller ikke stort at hun snublet og brakk albuen under dette årets første kvalifiseringsforsøk.

«I dag løp jeg 400 meter hekk. Gikk veldig bra, lå an til å klare junior EM-kravet, men litt av poenget er vel å komme seg i mål? Jeg hekta i 8. hekk, TRYNA, og pådro meg brudd i albuen. Snakkes neste sommer. FUCK MY LIFE!», skrev Rachel forbannet på bloggen og postet en video av hele hendelsesforløpet.

På sykehus før «Skal vi danse»

Og det ble verre: Rett før «Skal vi danse»-deltakelsen måtte hun innlegges på sykehuset med en mystisk leddsykdom.

- Jeg fikk feber og veldig vondt i leddene en kveld etter trening og dro opp til legevakta for å få medisin. Det var egentlig ikke noe nytt, jeg hadde et virus i hele fjor som ga meg feber og betennelse med jevne mellomrom. Men da armen hadde hovnet opp til dobbel størrelse neste dag, bar det rett opp på sykehuset. Der ble jeg så fylt av medisiner og smertestillende at jeg ble liggende og spy første natta. Dagen etterpå ble jeg koblet til intravenøst drypp i armen.

Derfor manglet Rachel på lanseringen av «Skal vi danse», og hundrevis av bekymrede lykkønskninger ble skriblet på bloggveggen hennes. Kroppen var fremdeles hoven da introen til programmet skulle filmes.

- Det var umulig å få på seg sko. Vi ble nødt til å gjøre om på sekvensen så beina ikke skulle bli filmet og avsløre de svære føttene mine. Det var vondt, varmt og svetten bare rant under innspillingen. Sminkørene måtte pudre meg hele tiden!

Glad for oppveksten

Nå er det bare gnagsår Rachel sliter med og da er det flaks å ha en dansepartner som er utdannet sykepleier.

Som liten gjemte hun seg en gang under et pledd sammen med Nugattiboksen, da hun hørte pappas nøkler i dørlåsen. Sukkerhungeren hadde meldt seg like etter skolen og lille Rachel hadde først saumfart alle skap hjemme uten å finne godis. I ren desperasjon fisket hun opp en teskje fra skuffen og spiste rett fra boksen, enda hun visste at det ikke var lov.

- Foreldrene mine har alltid vært klare på at i deres hus er det deres regler som gjelder. Godteri var selvsagt bare lov på lørdager og da var det ikke et fnugg av sukker å oppdrive resten av uka. Jeg hadde innetid klokka ni i mange år og måtte alltid, alltid si ifra om hvor jeg dro. Likevel ville jeg ikke hatt en annen oppvekst.

Flyttet til Oslo

Hvor hun skal nå, er usikkert. Rachel har brukt sommeren på å banke treningsvett og kostholdstips inn i nordmenn fra skjermen i TV2 Sporty. Sammen med Mathias Skarpaas ledet hun også syv direktesendinger fra Ekebergsletta under Norway Cup.

Og nå har hun gjort Osloborger ut av seg. Seinere i høst, når hun ryker ut, eller eventuelt blir vinner av «Skal vi danse», er det flere treningstips å dele ut på TV2 Sporty. På lang sikt er OL 2016 et mål, om hun klarer å holde seg unna flere halsbrekkende hekkesnublinger og mystiske sykdommer. Utdannelse er et annet.

«Jeg har vært innom tanken på alt fra eiendomsmekler til lærer. Akkurat nå har jeg veldig lyst til å fortsette å jobbe med tv, derfor vurderer jeg journalistikk eller noe annet som hjelper meg i den retningen.» Skriver Rachel på bloggen sin.

- Fortjener tv-muligheten

I vinter fikk hun kjeft for manglende, relevant erfaring, da hun sto med jobben som utegående reporter for TV2 under ski-VM i lomma. En jobb mange journalister, selv med relevant erfaring og utdannelse, bare kan drømme om. Sånt blir det bråk av.

- Rachel Nordtømme er bare ett eksempel blant mange. Problemet er ikke at man bruker eksperter som kilder, men at man trekker dem inn i redaksjonene og gir dem en legitimitet der, mente etikkekspert og fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk, Gunnar Bodahl-Johansen.

Og det var pressetalsmann for det norske herrelandslaget i ski, Otto Ulseth, helt enig i.

- Det virker som sport- og underholdningsjournalistikken mener at de kan ha helt andre presseetiske standarder enn resten av journalistikken.

Det endte med at Rachel takket nei.

- Jeg ble veldig glad og så på reporterjobben som en stor mulighet, men når du opplever at folk motarbeider deg, blir den ikke særlig fristende. TV2 var enige i at tidspunktet ble feil, men forsikret meg om at jeg var inne i varmen og lå på vent til alt hadde roet seg.

- Føler du at du fortjener alle tilbudene du har fått?

- Jeg forstår folks reaksjoner i forhold til at jeg ikke er utdannet journalist, men det er rettferdig at jeg får muligheten. Så får vi heller se om jeg klarer å prestere. Om det funker har jeg motbevist skeptikerne, og går jeg på ræva så fikk de rett. Da har jeg i det minste forsøkt.

Hviskes om på Steinkjer

- Vurderer du journalistikkstudie fordi du føler at du trenger kunnskapen, eller på grunn av reaksjonene du fikk i forbindelse med ski-VM i vinter?

- Jeg trives veldig godt som programleder og reporter. Derfor lurer jeg på om journalistikk kan være det riktige studiet.

- Men uansett hva jeg skal jobbe med, vil jeg ha en utdannelse å kunne falle tilbake på. Jeg er usikker på om journalistikkstudiet gjør meg til en bedre tv-reporter. Det gjør meg i hvert fall ikke til en bedre programleder. Programlederrollen handler om erfaring og hvordan du fungerer på skjermen.

Hjemme på Steinkjer hvisker folk om henne. Hun merker at det blir mer og mer. Det er nok likt i alle småbyer, tror hun. Men kritikk opplever hun også i Oslo, da gjerne mer høylytt. Medieutvikler og blogger Trine Grung gikk tidlig hardt ut og mente interessen for Rachels treningsblogg ikke ville forbli like stor når Petter forsvant ut av bildet. Da bruddet var et faktum, ble responsen så ille på bloggen at kommentarfeltet måtte stenges. Men antall lesere har likevel holdt seg gjevnt.

- Lært å si nei

- Jeg var i Syden på treningsleir da det skjedde. Treneren min hadde sett flere av kommentarene folk hadde lagt igjen da bruddet ble kjent i Norge. Jeg ble bedt om å skru av kommentarfeltet og unngå å lese norske aviser. Det gjorde jeg, heldigvis, og vet ikke hva folk skrev.

- Føler du at du har klart å bli noe mer enn «eksdama til Petter»?

- Det blir fremdeles skrevet om forholdet, men jeg føler at fokuset er på meg og det jeg gjør. Nå har jeg lært meg å si «nei, det vil jeg ikke snakke om». I begynnelsen svarte jeg på alle spørsmål som journalister kom med, bare fordi jeg ikke ville være kjip mot dem. Det var jo klart at de skrev mye om det da. Jeg burde kanskje ha fått opplæring i starten.

Før hun sier ja til et oppdrag nå, tenker hun gjennom om det er noe hun vil assosieres med. Om oppdraget er noe hun kan stå for, og er i stand til å få til.

- Jeg har ikke gjort noe jeg angrer på. Men det er ting som jeg kanskje burde ha tenkt bedre gjennom. Å være på coveret av «Mann» er ikke slik jeg vil at andre skal se på meg. På den tiden så jeg på tilbudet som en mulighet til å snakke om meg selv, bloggen og treninga, men i bladet ble intervjuet annerledes enn forventet. Det var veldig vinklet på «dama til Northug».

Vil ikke ha kjæreste

På dansetreningen roper Henrik til Rachel at hun har dårlig spenst. At en friidrettsutøver som trener hver eneste dag har dårlig spenst, er selvsagt en løgn, men det er også det eneste som setter sinnet hennes såpass i kok at hun hopper enda høyere. Og skal du vinne Rachel, bør du helst vise henne ryggen.

- Jeg blir litt flau når folk sjekker meg opp og liker bedre at gutta gir meg en kald skulder. Selvfølgelig er det fint at de er hyggelige, romantiske og gir meg positiv oppmerksomhet, men de må ikke være for ivrige i sjekkingen. Og selvsikkerhet er viktig. En gutt må vite hva han vil, så han kan bevise at han er bra nok og fortjener meg.

- Er du klar for kjæreste?

- Nei. Det høres kanskje egoistisk ut, men jeg vil ikke ha tid til noen andre. Jeg vil ikke ha forpliktelser. Jeg vil bli ringt opp av vennene mine og spurt om å finne på noe. Jeg vil velge selv hvem jeg skal henge med og legge mine egne planer. Jeg vil bare være meg.