- Jeg hadde aldri vært spesielt flink på skolen og var aldri spesielt dedikert til noe, før jeg gikk inn for kokkefaget. Det var første gang jeg gjorde noe 100 prosent, sier hun.

 Sonja Lee vokste opp på Majorstua og er den norske kokken med flest trestjerners restauranter i sekken.
Nå står hun på brygga på Filtvet ytterst i Oslofjorden, med vind i håret og sier at Villa Malla ikke er en vanlig restaurant, men et sted for allmennheten. Et åpent rom, uten spiseplikt eller kjøpepress.

Ikke snobbete

- Her er ingen vinkart eller kelnere som skal holde foredrag om franske regioner og jordsmonn. «Fasade is gone», gliser restaurantgründer Sonja Lee.

Palmer, hav og sol. Middelhavsmat og loungestemning. Villa Malla er definitivt et deilig sted.

- Å skape er drivkraften min. Visjonen er inne i hodet mitt. Så har jeg et sterkt ønske om å sette visjonene ut i livet og skape det tilbudet og den atmosfæren jeg ønsker.

Fransk bakgrunn

Alain Ducasse - den franske kokkelegenden som nylig sto for maten i det fyrstelige bryllupet i Monaco, var hennes læremester. Hun har jobbet i Frankrike, Monaco og Karibia sammen med sin franske ektemann, og kokk, Laurent

Surville. Hun var kjøkkensjef på trendrestauranten Pharmacy i Notting Hill i London der kjendiser som David Beckham og Elton John stakk innom.

Fra 2000 til 2007 drev paret hypermoderne Magma i Bygdøy Allé - en skikkelig vestkantsuksess. Overskuddet herfra har for lengst forsvunnet i Villa Malla.

- Det handler om å gå over i en ny fase i livet. Plutselig er man kommet dit at man vil gjøre et annet valg. Vi har bare så vidt begynt å skape.

Fra trendy kåk

Også for familien har Villa Malla ført til store forandringer.

- Vi flyttet fra et suverent, veletablert hjem, med det råeste baderommet og supert kjøkken. Et sted Laurent og jeg hadde skapt sammen. Vi hadde til og med murt opp seng på et sementplatå, med trapp opp. Det var ganske stilig. Men det gir jo ingenting, å bo stilig. Det har ingenting med lykke å gjøre.

Nå bor Sonja, Laurent, Albert (5) og Leo (6 måneder) i ei sommerhytte på Filtvet som ikke er vinterisolert.

- Da det var kaldt og blåste fra nord, var det nærmest kuling gjennom huset. Det er linoleum på gulvet og så enkelt som det kan være. Men utenfor døra har vi lyng og blåbær som hage, og vi går inn og ut med sko på.

-Vi har ikke gjort noe med huset ennå og er superlykkelige, smiler hun.

 

-Ikke gi opp

Sonja mente hun måtte til Frankrike for å bli en kokk på høyt nivå. Hun dro rett etter læretida, uten å kunne ett ord fransk.

- Jeg havnet i en liten landsby med 70 mennesker fordi byen hadde en anerkjent restaurant. Det var et kultursjokk. Jeg gråt og ringte hjem til far.

- Hva sa faren din?

- Han sa at jeg måtte holde ut. Kom jeg hjem, hadde jeg ikke lenger en adresse. Det var uaktuelt å komme hjem.

Nudelkongen

Faren hennes er Mr. Lee. Krigsflyktningen, innvandreren og kokken Chul Ho Lee er nudelkongen - en kjendis og kjent figur blant norske barn. Sonja er mellom storesøster Anja og lillesøster Irina.

- Både pappa og mamma var utlendinger i Norge, han koreansk og hun tysk. De mente at vi måtte te oss og kle oss ordentlig og vise maksimalt med høflighet og folkeskikk, for å få respekt i det norske samfunnet. Vi søstrene ble oppdratt til å være noen pertentlige piker som takket og neiet og reiste oss for de eldre.

- Ble det vel mye neing og høflighet?

- Det ble litt mye, ja. Men nå som jeg har fått barn, har jeg tendenser til å gjøre det samme. Jeg vil lære barna mine at de skal takke for maten og reise seg. Sånne små ting som gjør at man kommer et stykke videre.

 

Stresser ikke

- Det er viktig med skikkelig oppdragelse. Ellers samtaler vi mye om dagen vår. Jeg har sans for å gi rom til at alle kan uttrykke dagen. Og jeg er veldig opptatt av at barn skal forbli barn. De skal slippe å måtte velge og å ta stilling til en masse ting. De skal ikke involveres i de voksnes valg.
Hun ønsker ikke at familielivet skal være stress og mas.

- Mine sønner skal selvsagt få prøve aktiviteter. Men det skal ikke komme fra meg at de for eksempel skal begynne å spille fotball eller bli med i sykkelklubb. Det får de finne ut selv. Vi skal ikke bli en familie som skal stresse fra det ene arrangementet til det neste. Det er ikke vår glede.

- Det virker som dere prioriterer annerledes enn mange foreldre?

- Selv om mainstream går rett fram, trenger man ikke henge med. Det er viktig å huske. Første prioritering er at min mann og jeg er lykkelige sammen. At vi er veldig lykkelige som par på alle mulige måter. At vi dyrker hverandre og prioriterer hverandre. Det blir en dominoeffekt som går - «bang» - over i andre positive effekter: Barna blir lykkelige. Omgivelsene våre trives. Alt er i orden. Vi er veldig bevisste på prioriteringer.

- Når begynte du å tenke så bevisst?

- Denne bevisstheten om paret har jeg i grunnen bestandig hatt.

Møtte drømmemannen

Hun møtte mannen i sitt liv på stranda i Nice, og det viste seg at de jobbet på det samme hotellet i Monte Carlo.

- Vi var opptatt av den samme kokkegalskapen og hadde sansen for spenningen ved å dra på ski, klatre og ha det moro på stranda. Vi digger hverandres selskap og er sammen 24 timer i døgnet. Det vil si; på jobb ser vi hverandre nesten ikke. Vi er
profesjonelle. Du finner oss ikke kyssende i en krok, smiler Sonja Lee.

 Hun liker å ha minikokkekurs for Albert på fem. Noe hun også anbefaler for andre.

- Vi smaker, lukter på parmesanen og snakker om råvarene. Skal vi ha litt mer sitron? Kanskje litt mer chili? Albert får lov til å være med og kutte, kverne og brenne seg på ovnen.

Internasjonalt miljø

I sommer jobber 13 ulike nasjonaliteter på Villa Malla, folk fra Cuba, Zanzibar, Latvia, Frankrike og Korea.

- Et av de geniale grepene vi har tatt, er at vi har gått helt vekk fra kunnskapen. Vi har overhodet ingen krav til profesjonelle referanser. Også en person som har vært snekker er velkommen til å jobbe her. Det handler om å ha et godt hjerte og riktig holdning. Om å være et «happy» menneske. Alt annet kommer, sier Sonja Lee.

- Er hus i Frankrike drømmen på sikt?

- Jeg elsker Frankrike og kunne tenke meg å bo og jobbe der. Min mann er derimot skeptisk. Han er mer glad i varme og palmer. De siste fem årene har vi bodd under noen palmer om vinteren, og ærlig talt, det er drit kjedelig. Det skjer svært lite.

Hun utstråler jernvilje og energi. Det virker som om hun snakker fritt fra hjertet og magen. Mot slutten av intervjuet snakker vi igjen om oppveksten hennes. Faren stilte knallharde krav til døtrene, det var lite rom for følelser. Ungdomsopprøret slo hardt tilbake.

- Min far hadde et lite helvete med meg. Jeg tok den helt ut i noen år, og festet mye. Røykte en del hasj.

Faren ville teste hva dette var, men han blåste i seg altfor mye og ble selvsagt syk, forteller hun.

-Det står uansett respekt av at han ville finne ut hva jeg drev på med og konfronterte meg skikkelig med det.

- Det er ganske kult av deg å fortelle dette.

- Jeg framstår sikkert som veldig skikkelig og suksessfull i dag. Men det er greit å fortelle unge folk at det går an å skjerpe seg og satse på noe, også etter at man har drevet litt langt av gårde.
Intervjuet med Sonja Lee har stått på trykk i God torsdag i Dagbladet 7. juli 2011.