— JEG ER JO IKKE AKKURAT kjent for å være noe økonomisk geni. Jeg lever kanskje litt over evne til tider.

Et lurt smil brer seg over et solbrent ansikt. Sverre Goldenheim er hjemme i Norge igjen etter en sommer som begynte med sol, fest, kjendiser og en flom av champagne på partyøya Ibiza, og endte med brutte løfter, snarlig hjemkomst og altså denne rødfargen.

I årevis har 27-åringen jobbet seg opp som utelivs-Oslos partyprins — hvertfall for den delen av det som befinner seg vest for Youngstorget — blant annet som promotør, nettverksbygger og generell buzzmaker for diverse nattklubber. Hele tida har han levd som han har lært: Festingen skal være vill, livsstilen glamorøs. Den ene historien drøyere enn den andre. Så skulle han ta skrittet utenlands, og tok på seg jobben som hotellsjef på det «intime leilighetshotellet» Norwegian Mansion, som lokket nordmenn med det «beste innen VIP-festing» (vi tuller ikke). Her skulle det være egen cabincruiser, helikopter og privatjet, personalet skulle fikse inngang på eksklusive fester og skaffe reservasjoner på de hotteste restaurantene. Man lovet å vise sine gjester akkurat hvor deilig livet på ferie kan være.

Sånn gikk det ikke.

— Det hotellet var skikkelig amatørmessig. Helt latterlig. For harry, rett og slett. Eierne ba meg promotere et luksusprodukt, men det viste seg at det ikke var det, og da er ikke det noe jeg er keen på å ha navnet mitt knyttet til. Det svekker meg og mitt navn, sier han.


SVERRE GOLDENHEIM RISTER OPPGITT på hodet og lener seg tilbake i den dype sofaen. Venninnens sofa. Sin egen leilighet har han leid ut for de fem månedene han egentlig skulle ha bodd på Ibiza. Kun tre måneder har gått. Han er tydelig irritert og skuffet over hotellhavariet. Her har man bygget seg et navn blant de kresne klasser, og så oppdager man at man har gått rundt og promotert det Sverre selv innrømmer var en rip-off.Nå vil han bare holde hodet under radaren en stund for å hente seg inn. Ta en timeout. Tenke på nye prosjekter og lade opp til telefonstormen han vet kommer til å sette inn når han dukker opp i TV3s dokumentarserie «Norges rike — pengene og livet» førstkommende mandag.

Noe han også angrer på at han sa ja til å bli med på. Spesielt nå, siden mesteparten av opptakene ble gjort på Ibiza mens han jobbet for hotellet han ikke lenger vil forbindes med. I tillegg er det meste blitt filmet mens hotellsjefen har vært langt ifra edru. Tretten timer med opptak komprimert til 45 minutter betyr at TV3-programmet neppe blir noe familien vil sette pris på.

— Kjenner jeg TV-folkene rett, tar de vel med alt det jeg har bedt dem om å ikke ta med. Jeg er ikke spesielt keen på at de skal vise opptakene fra hotellets åpningsfest, men den viser de helt garantert. Jeg har vel egentlig angret på at jeg ble med siden dagen jeg sa ja. Men sånn ble det. Jeg er ganske lett å lure.


HAN LUKKER ØYNENE og synker enda litt lengre ned i sofaen. Forsvinner nesten i den dunkle belysningen. Selv om det er formiddag har han ennå ikke trukket fra gardinene. Lyset er for sterkt. Han trenger mer tid til å våkne. Den ellers så fargerike og sprudlende fyren med glimt i øyet virker innesluttet og mutt. Det er stille en stund før han forteller at han synes det var litt merkelig at TV3 i det hele tatt spurte han om å være med på serien om norske millionærer, siden han langt ifra er noen millionær — det er det bare faren hans som er.Kanskje spurte de fordi Sverre Goldenheim fester som om han skulle være rik? Spontane partyturer til St. Tropez, Barcelona og Stockholm har ikke vært uvanlig. Flasker med sprit og sjampanje har dekket bordoverflaten i hans VIP-lounger, sofaer har vært flittig brukt som dansegulv.

— Hva koster det å feste med deg?

— Det koster hvis man vil oppleve det beste som tilbys. For å virkelig ha det gøy på for eksempel Ibiza, bør man i hvert fall belage seg på å bruke rundt 500 euro dagen. Men da må man være en stor gruppe som betaler 500 euro hver. Ellers blir det mer.

Ikke noe for folk med alminnelig lønnsinntekt, med andre ord. Likevel vil ikke Goldenheim seg enig i munnhellet om at «rike barn leker best». Selv om han er oppvokst på Oslos beste vestkant, er det sammen med sine gamle lagkamerater fra Vål'enga hockey han trives best.

— Jeg har venner fra alle samfunnslag, det har ingenting med hvor mye penger de har.


HANS TILKNYTNING TIL VÅLERENGA stammer fra barndommen. Som tenåring var det nemlig profesjonell ishockeyspiller han skulle bli. Han kuttet skolegangen etter videregående for å satse fullt på idretten. Så flyttet til Finland for å bli med på et proft juniorhockeylag, før han ble en del av Vålerenga. En streng diett, ingen festing og mange timer med trening hver eneste dag gjorde at han til slutt takket for seg. Han ville gjøre noe nytt. Siden har han vært partyprins på heltid, og for ham kan en fest gjerne vare en uke i strekk.

Hvordan takler en dødelig kropp et slikt liv?

—Jeg lever ganske sunt, faktisk. Så dop og overdrevet alkoholinntak tar jeg avstand fra, sier han med en overbevisende tone.

Så lener han seg fram og skyller ned resten av frokosten med et glass Möet.

Selv om Sverre Goldenheim angrer på at han sa ja til TV3, kan det hende seerne setter pris på bekjentskapet. De får møte en mann som i tillegg til å ha en livsstil utenom det vanlige, skiller seg fra de fleste som får vise seg på skjermen.T-skjorter med budskap som «Girls and shemales, I'll do you all», «Anal therapist» og «All rumours are true». Alltid godt synlige sko, for eksempel sommerens knallrosa espadrillos. Ellers går han gjerne i spisse, hvite lakksko, med godt synlige røde sokker.

Etter at han startet sitt eget tatoveringsstudio i Oslo i fjor har han også skaffet seg flere oppsiktsvekkende tatoveringer. Den ene dekker halve overkroppen og er et portrett av David Hasselhoff med teksten «Don't hassle the Hoff». En annen dekker høyre overarm: Under tittelen «Based on a true story» dusjer en transvestitt med enorme pupper og erigert penis i urin.

Goldenheim hevder at hendelsen skjedde i Amsterdam, men like gjerne kunne ha hendt på Ibiza. På Facebook fortalte han i sommer at han tisset på folk på stranda, og transvestitter finnes det mange av. Likevel har ikke historien gjentatt seg.

— Fikk meg kjæreste i sommer, vettu. Kvinnelig sådan! Men det har jo vært et par homser som likevel har vært bortpå og klådd litt. (Forholdet tok da også slutt like før FREDAG gikk i trykken, red.anm.)


HAN SMILER HJERTELIG OG VIRKER plutselig lettere til sinns. Bekymringsrynkene satt ikke så dypt likevel. Sverre Goldenheim er ikke den som begraver seg i bekymringer og dveler ved fortida. Gårsdagen er over, og morgendagen har nok med seg selv. For Sverre er dagen i dag den som betyr noe. Det er kanskje årsaken til at han er blitt kjent for å stadig gjøre oppsiktsvekkende ting og komme med uhemmede uttalelser om det meste. Han innrømmer at han liker å sjokkere. Det skal derimot mye til for å sjokkere ham. Så selv om Ibiza er kjent for å tiltrekke seg verdens mest ekshibisjonistiske og frisinnede mennesker hevet han angivelig ikke et bryn en eneste gang hele sommeren.

— Jeg synes det var så hyggelig at jeg kunne gå rundt naken der uten å bli arrestert. Jeg elsker å gå rundt naken. Det eneste som stoppet meg fra å gjøre det hele tiden, er at jeg var redd for å bli solbrent på tissen.

Han ler fornøyd før han blir stille et par sekunder.

— Det som imponerte meg mest på Ibiza, var en åtti år gammel mann med gullring på tissen som gikk rundt og viste seg fram. Sånt blir jeg glad av. Jeg ser for meg at det er meg om 50 år.

Det er en mann han aldri kommer til å glemme. Og Sverre er en mann eieren av den eksklusive strandklubben Blue Marlin aldri vil glemme. Første gang han skulle dit, ankom han nemlig i helikopter. Selv om han bare bodde et par kilometer unna.

— Helikopteret sto nå bare der, og det tok jo mye kortere tid enn med taxi.

Han bretter ut sitt velkjente glis igjen — og innrømmer at strandklubbens kunder muligens synes det var plagsomt med det øredøvende støyet og den enorme støvskyen som oppsto i forbindelse med ankomsten.

— Uansett driter jeg i hva folk måtte synes om meg. Jeg gjør det jeg har lyst til. Og hver gang jeg var på Blue Marlin i etterkant, ble jeg behandlet veldig bra. Eieren kom alltid bort og håndhilste, jeg og gjestene mine fikk eget toalett, vakt ved bordet, ofte noen drinker på huset, og så tryllet de alltid fram solsenger eller bord selv når det «ikke var noe ledig».

— Hva kommer foreldrene dine til å si når de ser serien?

— Mamma kommer vel bare til å repetere det hun pleier å si: «Sverre kjemper for å holde likevekten. Noen ganger bikker han feil, men det er mest stas når han er gullgutten til mor. Det har vært tider jeg har sagt i mitt stille sinn: Sverre er en sønn bare en mor kan elske.» Og som min far sa til min søster: «Det er en grunn til at jeg har flyttet til utlandet.»

NY: Prøv vår nye kjendisquiz!