(Dagbladet): Carl I. Hagens datter forteller i denne ukas utgave av kvinnebladet Kamille om sitt forhold til stemora, Eli Hagen.

Overfor Dagbladet innrømmer Eli Hagen at det ikke bare var lett å bli stemor.

Savnet pappa

— Vi ble fort vant til Eli på godt og vondt. Det preget oss noe i oppveksten at Eli er bråsint og jeg er langsint. Det er en dårlig kombinasjon. Og jeg opplevde at hun ble sjalu, ikke bare på andre kvinner, men også på oss, hans egne barn, sier Camilla Lindalen til Kamille.

Kamille spør Lindalen om Eli Hagen var sjalu på sine stebarn, noe Lindalen bekrefter.

— Ja. Jeg savnet å ha pappa mer alene. Han var mye på jobb, og når han først hadde fri, så ville vel også Eli helst være sammen med
ham, gjerne med både sine egne barn og oss. Det er nok en konflikt alle med mine, dine og våre barn opplever, sier hun til Kamille.

Lindalen forteller at til tross for skilsmissen har foreldrene hennes vært opptatt av å samarbeide.

Hun husker få konflikter fra oppveksten:

— Den eneste gangen jeg har sett mamma skikkelig sint, var da Eli skrev i boka si at hun møtte pappa før han og mamma var skilt. Det har de aldri fortalt oss barna, og for mamma er vi ennå barn, sier Lindalen til bladet.

Hun snakker også ut om den tøffe tida da hennes tidligere ektemann sto fram som Lise Lindalen i NRK-serien «Jentene på Toten», og om debatten som oppsto da Hagen skrev en kronikk i Aftenposten om sin tidligere svigersønn.

Godt forhold i dag

Lindalen sier til Dagbladet at hun ikke ønsker å utdype Kamille-intervjuet.

Hun mener sitatene om Elis sjalusi er tatt ut av sammenhengen:

— Jeg svarte på spørsmål om min barndom, om hvordan det var å være tenåring, og om at det å ha en stemor kan være en utfordring. Dette er forhold som ligger langt tilbake i tid. I voksen alder har jeg et veldig godt forhold til Eli, hun har stilt opp for meg og barna igjennom denne tøffe tida,sier Lindalen til Dagbladet.

Til Dagbladet innrømmer Eli Hagen at det var tøft å få bonusbarn.

— Var du så sjalu?

— Det er nok litt overdrevet,  men jeg må innrømme at det ikke alltid var like lett å være stemor, sier hun.

— Det er vanskelig for barna å få en stemor også. De vil ikke ha en ny mor, de vil jo gjerne ha familien slik den var. Jeg har full forståelse for at Camilla synes det var vanskelig til tider, men man prøver jo så god man kan. Jeg tror dette er nokså gjengs, sier Hagen.

- Helt vanlig

Samlivsekspert Sissel Gran har møtt mange sjalu steforeldre, eller det som gjerne kalles bonusforeldre.

— Det er helt vanlig å bli sjalu. Men det er godt gjort å innrømme at man er sjalu på partnerens barn. Det blir ansett for å være lite modent at man er sjalu. Særlig er det pinlig overfor kjærestens barn. Sjalusi er tabubelagt fordi vi i dag skal ha så kontroll på følelsene, sier Gran og legger til:

— Hvis man innrømmer sjalusien, er det som å lufte ut vond lukt. Det er første steget.

— Hvorfor blir man sjalu på stebarna?

— Noen ganger handler det om at den nye kjærestens barn er avvisende og skeptiske. Fiendtlighet fra kjærestens barn er vanskelig å takle. Hvis barna hadde vært tillitsfulle og blide, ville mye av sjalusien være borte. Det handler mye om å komme i en skvis, sier Gran, som understreker at det er de voksne som har ansvaret.

— Hvis du som voksen er uvennlig eller i skarp konkurranse med partneres barn, er det duket for store problemer.

Gran mener det dummeste man kan gjøre er å avvise partnerens sjalusi.

— Mange forhold har gått i stykker fordi man ikke orker en sjalu partner. Men sjalusi er en prosess, og går stort sett over. Det handler om en frykt for å miste kjæresten. Det kan være i en tidlig fase hvor tilknytningen i forholdet er skjør, eller man er veldig forelsket.

NY: Prøv vår nye kjendisquiz!