(Dagbladet): En sannsynlig medvirkende årsak til at fjorårets første sesong av «Paradise Hotel» på norsk ble en så stor seersuksess - TV3 anslår at om lag 240 000 nordmenn sluttet opp om den fire ganger i uka - var opplevelsen av å bli innviet i en ny ungdomskultur.

Ved å rekruttere fra utelivsmiljøet omkring Solli plass i Oslo, fant produksjonsselskapet Mastiff fram til reality-tv-deltakere som ikke bare var opptatt av å være seg selv hundre prosent, men av å sablere champagneflasker, slå et slag for den mannlige utringningen og arrestere hverandre for dårlig fargekoordinasjon av kveldsantrekkene.

Ordinært førsteinntrykk

Denne sesongens casting føles ikke umiddelbart like ikonisk.

Majoriteten av de ti kvinnene og mennene er fortsatt modeller på deltid, fra Bærum, og fiksert på å «spille spillet» (det vil si inngå allianser, som i praksis er seriens eneste konkurranseelement).

Men selv om en mannlig deltaker er så opptatt av rumper at «jeg tror jeg har en sykdom», og en annen har en fyllevane med å stå opp i søvne og tisse ned hotellsenga, kjennetegnes de, som unge mennesker flest, mer av at de fikler med snusboksen når de er nervøse og ikke klarer å bestemme seg for om de skal ha på seg shorts eller bukse når de spiser middag i Syden.

Mistillitserklæring

Følelsen av å stå i skyggen av forgjengerne blir ytterligere forsterket når fjorårsvinneren Petter Pilgaard i andre episode introduseres som sidekick til programleder Triana Iglesias. Hans eventuelle funksjon utover i serien er uklar - han er bare kreditert «Som seg selv» på rulleteksten - men foreløpig signaliserer han mest sviktende tiltro til at årets hotellgjester kan det her med å druse på.

Triana Iglesias fungerer på den annen side bedre i sin rolle enn noen det er naturlig å sammenlikne med, eller så er jeg bare fortsatt  stakkåndet av hennes antimobbing-appell mot slutten av forrige sesong. Det er i øyeblikket det mest positive å si om «Paradise Hotel», at nedrigheten siden den appellen er blitt noe mer sjarmerende.

For som gjeldsrådgiveren Hilde (21 år, fra Bærum) ømt hvisker til rompartneren Emil (21 år, fra Blommenholm, altså også Bærum) en kveld de danser ved bassengkanten denne uka, sakte, omslynget og med øyne bare for hverandre: «Du må finne en du kan spille med.»

Anmeldelsen er basert på de tre første episodene.