Folket har talt: de vil ha stø MGP-kurs.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Didrik Solli-Tangens seier i Oslo Spektrum i kveld ble i praksis sikret allerede da Maria Arredondo ble offer for et uventet testosteronsug i befolkningen.
I stedet for at Didrik og Maria måtte dele stemmene fra norske trygghetsjunkies seg i mellom i en ren balladeduell i den avsluttende gullfinalen, fikk patospinup'en fra Porsgrunn balladesegmentet helt for seg selv.
Da ble det lett match mot A1s dvaske lettvekterbidrag, Keep Of Kalessins liksomekstreme metalutskeielse og Bjørn Johan Muris - i denne sammenhengen - altfor smakfulle synthpopdrops.
I den grad noe var overraskende med hvordan finaleavstemningen utartet, så var det at den forventede protestbevegelsen som skulle løfte Keep Of Kalessin inn i Telenor Arena, kom til kort.
Keep Of Kalessin tapte sannsynligvis sin mulighet til å gå helt til topps nettopp fordi SMS-demokratiet valgte en brutal kjønnskvotering og lot de to Maria'ene og Venke Knutson bli listefyll i stedet for potensielle vinnerkandidater.
Med A1 i finaleheatet, hadde plutselig folkedypet et antiballade-alternativ og enda et streit og trygt og treigt bidrag å stemme på, i stedet for å sende outsiderstemmer i retning metalbandet.
Nå er det i grunnen fånyttes å leke Frank Aarebrot og gjøre noen dypere analyse av velgerstrømningene i MGP — vi har ingen valgdagsmåling å synse ut i fra heller.
Men landsdeler og byjuryer stemte relativt likt hvis man justerer for patriotiske slagsider, slik som full pott fra Skien til Porsgrunn-gutten Didrik og full pott fra Ørland til trønderne Keep Of Kalessin.
At Didrik Solli-Tangen vant så overlegent til slutt understreker i grunnen alle fordommer man måtte ha mot selve konkurranseformen i Melodi Grand Prix.
Å kreve fagjuryene tilbake er rimelig anakronistisk i en tv-tilværelse der inntektene fra SMS- og telefonstemmegiving åpenbart er så lukrativt for NRK og Dinamo, at MGP-finalen i Spektrum ble tværet ut i meningsløst langdrag.
Men resultatet ville trolig blitt noe ganske annet.
Hva gjelder Didrik Solli-Tangens sjanser til å hevde seg i den internasjonale finalen, så må man anta at suksessfaktor vil avhenge av om makedonske, russiske og portugisiske småberter og deres bestemødre lar seg forføre i samme grad som deres norske motstykker.
Det er slettes ikke sikkert, vi må huske at han her hjemme er stemt fram i en slags post-Rybak-rus. Den har for lengst avtatt i resten av Europa.
Slik sett hadde det vært morsommere å sende Keep Of Kalessin til Fornebu, men folket har talt: de ville ha stø MGP-kurs og ferdig med det.
I stedet for at Didrik og Maria måtte dele stemmene fra norske trygghetsjunkies seg i mellom i en ren balladeduell i den avsluttende gullfinalen, fikk patospinup'en fra Porsgrunn balladesegmentet helt for seg selv.
Da ble det lett match mot A1s dvaske lettvekterbidrag, Keep Of Kalessins liksomekstreme metalutskeielse og Bjørn Johan Muris - i denne sammenhengen - altfor smakfulle synthpopdrops.
I den grad noe var overraskende med hvordan finaleavstemningen utartet, så var det at den forventede protestbevegelsen som skulle løfte Keep Of Kalessin inn i Telenor Arena, kom til kort.
Keep Of Kalessin tapte sannsynligvis sin mulighet til å gå helt til topps nettopp fordi SMS-demokratiet valgte en brutal kjønnskvotering og lot de to Maria'ene og Venke Knutson bli listefyll i stedet for potensielle vinnerkandidater.
Med A1 i finaleheatet, hadde plutselig folkedypet et antiballade-alternativ og enda et streit og trygt og treigt bidrag å stemme på, i stedet for å sende outsiderstemmer i retning metalbandet.
Nå er det i grunnen fånyttes å leke Frank Aarebrot og gjøre noen dypere analyse av velgerstrømningene i MGP — vi har ingen valgdagsmåling å synse ut i fra heller.
Men landsdeler og byjuryer stemte relativt likt hvis man justerer for patriotiske slagsider, slik som full pott fra Skien til Porsgrunn-gutten Didrik og full pott fra Ørland til trønderne Keep Of Kalessin.
At Didrik Solli-Tangen vant så overlegent til slutt understreker i grunnen alle fordommer man måtte ha mot selve konkurranseformen i Melodi Grand Prix.
Å kreve fagjuryene tilbake er rimelig anakronistisk i en tv-tilværelse der inntektene fra SMS- og telefonstemmegiving åpenbart er så lukrativt for NRK og Dinamo, at MGP-finalen i Spektrum ble tværet ut i meningsløst langdrag.
Men resultatet ville trolig blitt noe ganske annet.
Hva gjelder Didrik Solli-Tangens sjanser til å hevde seg i den internasjonale finalen, så må man anta at suksessfaktor vil avhenge av om makedonske, russiske og portugisiske småberter og deres bestemødre lar seg forføre i samme grad som deres norske motstykker.
Det er slettes ikke sikkert, vi må huske at han her hjemme er stemt fram i en slags post-Rybak-rus. Den har for lengst avtatt i resten av Europa.
Slik sett hadde det vært morsommere å sende Keep Of Kalessin til Fornebu, men folket har talt: de ville ha stø MGP-kurs og ferdig med det.
Gikk du glipp av denne?
- Jeg tissa nesten på meg. Dere kan ikke gjøre sånt mot en tobarnsmor
Britisk programlederstjerne ble skremt vannet av på direkte TV. Les mer
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen