1. Mira Craig: «I'll Take You High»

Tekst og melodi: Mira Craig.

Det sier vel litt om kvaliteten på hele dette tredje delfinaleheatet at Mira Craig relativt sett skiller seg positivt ut med denne venstrehåndsaktige hulder-r&b'en. «Mørkt», «dypt» og «dramatisk», i anførselstegn. Mira har en påtrengende framtoning forøvrig, og kan nok stå igjen som noe folk husker etter en kjedelig lørdagshalvtime. Men minneverdig popmusikk er det ikke.

2. Fred Endresen: «Barracks On The Hill»

Tekst og melodi: Olaf Øwre og Fred Endresen.

Samlebåndspowerpop, verken mer eller mindre. Hva vil de med denne låten? En slags «Vinsjan på kaia», bare med påtatt energinivå og fullt trøkk i scenevifta. Fullstendig uinteressant bidrag, selv i en vennlig innstilt MGP-kontekst.

3. Belinda Braza: «Million Dollar Baby»

Tekst og melodi: Robin Nordahl, Frode Andersen og Gerard James Borg.

Den mest masete, meningsløse og minst attraktive låten i hele den norske MGP-konkurransen i år. Et takras av skamløse popklisjeer, idiotiske tekstlinjer og irriterende trance-elementer, såpass klønete skrudd sammen at et tilforlatelig refreng drukner oppi det hele.

4. Didrik Solli-Tangen: «My Heart Is Yours»

Tekst og melodi: Hanne Sørvaag og Fredrik Kempe.

Grei MPG-ballade forsåvidt, kjedelig av natur, og sprekkferdig pompøs et sted mellom Josh Groban og Jan Werner, komplett med modulering og en ekstra porsjon sviskekompott når hele skiten skal løftes til himmels mot slutten. Umulig å ikke tillegge denne et favorittstempel, men det spørs nok om ikke kombinasjonen Maria Arredondo+Rolf Løvland er et sterkere kort.

5. The Diamond: «European Girl»

Tekst og melodi: Håkon Njøten, Mathias Tellez og Axel Vindenes.

Oj, endelig noen som har tilnærmet seg MGP med en dose ironi igjen? Njøten (eks-Idol), eks-bergensbølge-wunderkind Tellez og Vindenes (Kakkmaddafakka) har iført seg grimaser og tullestemmer og skrevet en utrolig irriterende og søt liten låt man ikke et sekund klarer å ta på alvor. Den er eurokitschy på en veldig smakfull og tullete - og derfor også sjarmerende - måte, og totalt meningsløs. Herlig.

6. Karoline Garfjell: «Tokyo Night»

Tekst og melodi: Aggie Peterson.

Litt perler for svin, er jeg redd. Delfinalens beste låt, stram og på mange måter tidsriktig discopop fritt etter Mirwais-produsert Madonna og Kylie anno 2001, men neppe noe NRKs lørdagskveld-kjernepublikum vet å anerkjenne. Synd forsåvidt, men MGP handler jo sjelden om at den riktigste låten vinner. Om det er synd eller ikke, er en annen sak.

7. A1: «Don't Want To Lose You Again»

Tekst og melodi: Christian Ingebrigtsen, Mark Read og Ben Adams.

Runde to med pregløs powerpop i denne delfinalen, men til forskjell fra «Barracks On The Hill» har den i det minste en mer inneforstått og elegant omgang med popklisjeene. En streit, oppløftende og ikke veldig boyband-aktig poplåt, som likevel mangler endel på å virkelig hekte lytterne. Kan kanskje få litt gratis avstemningmessig av å være siste låt ut, det er så mye forglemmelig før den, slik at den muligens vil føles bedre enn den er.

NY: Prøv vår nye kjendisquiz!