NÅR OSLO FASHION Week (OFW) begynner i morgen er det som vanlig uten de store norske designstjernene. Peter Dundas, Siv Støldal, Arne & Carlos og Kristian Aadnevik er alle not attending, men igjen later OFW som at de ikke er klar over det.

Det er synd, for hadde Pål Vassbotten sett sitt seksårige arrangement utenfra kunne noen enkle grep fått OFW til å bli langt mer viktig og relevant for norske designere og norsk moteindustri enn hva det er i dag.

I flere år har indiearrangementet Oslo Underground Fashion Event blitt arrangert parallelt med OFW, med stappfulle saler og stormende jubel fra rause entusiaster, men strengt tatt er det jo OFW som har rollen som arena for undergrunnens designere.

Med suksesshistoriene plassert i utlandet har OFW vært et sted der unge og håpefulle designere kan vise seg fram, og få tak i priser som igjen kan gi støtte fra Innovasjon Norge og hjelpe dem ut i verden.


I EN SLIK SETTING burde mantraet vært, jo flere som møter opp, jo bedre. I stedet har OFW vært rotete, utilgjengelig og en godt bevart hemmelighet for andre enn kjendiser og bransjefolk.

Det toppet seg i fjor, da OFW valgte seg lokaler i Norsk Design og Arkitektursenter. På de største visningene ble alle uten personlig invitasjonhenvist til å stå bak en glassvegg bakerst i lokalet, hvor bare de over tre meter fikk skimte kjolekantene.

At de økonomisk pressede og hardt arbeidende unge, norske designere vil nå media, innkjøpere og hyppig fotograferte kjendiser er forståelig, men på det nivået de befinner seg er det lite smart å velge bort allmuen.

Det kan sammenliknes med at alle aspirerende rockestjerner måtte livedebutere for en samlet platebransje, og fikk de ikke napp var sjansen over. Det er som kjent ikke slik det fungerer lenger.

Har designerne på OFW virkelig råd til å ignorere sjansen til å få en snakkis blant moteblogger, unge trendsettere og ikke minst nyforlovede vestkantpiker med enormt kjolebudsjett og kjøpesterke venninner?


I MORGEN ER OFW tilbake til mer publikumsvennlige lokaler i Oslo kongressenter, men beskjeden på hjemmesidene deres om at «Oslo Fashion Week er åpent for alle, så lenge det er ledige plasser. Inviterte gjester blir sluppet inn først» inspirerer ikke menigmann til å sette av kvelden for å dra på visning. At en av de mest spennende visningene, Batlak og Selvig, blir annonsert som «lukket» er også lite triggende for en moteinteressen blant publikum.

Sesongens debutant vises også bak låste dører. Hennes egen avgjørelse? Er ikke den ferske designeren tjent med at flest mulig skal se det hun lager?

OFW må la konkurransen med moteukene i Europa ligge, og få ut sitt potensial som folkefest ved å fronte seg som det Bylarm for designere de faktisk er i dag.

OFW kan bli en festival for dem som ikke bryr seg om musikk, et sted der glamtørste venninner, voksne damer og pyntesyke gutter kan sette av uka, skanne programmet etter visninger, drikke vin og diskutere haltende modeller, potensielle partykjoler og innovativ design og kjøpe det de har råd til etterpå.

Selvsagt trygt plassert bak Mette-Marit, Petra Middelthon og Charlotte Thorstvedt som fremdeles kan være front row takket være romslige lokaler og riktig bruk av RSVP.

NY: Prøv vår nye kjendisquiz!