Aksel Hennie sier kunst ikke skal kvoteres. Naivt, mener kvinnelige kolleger.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
(Dagbladet.no):
- Jeg gir fullstendig blanke i kvotering. Jeg ønsker meg god kunst og god film. Kunst skal ikke kvoteres, sa Aksel Hennie til Kulturnytt nylig.
Den lave kvinneandelen i norske spillefilmer ble igjen aktuell denne uka, da Amanda-nominasjonene ble offentliggjort. Kvinner hadde regi, manus eller produsentansvar på færre enn én av 10 filmer i fjor.
10 nominasjoner
Hennie, som kunne smile etter 10 «Max Manus»-nominasjoner, har likevel ikke mye til overs for et av de varslede tiltakene. «K-ordet» er mer aktuelt enn noensinne.
- Det gjør vondt å si det, for alle ønsker jo å oppnå noe i kraft av sine egenskaper. Men slik det er nå, stopper det, og kvinner kommer ikke i posisjon. Mange ganger har jeg sett prosjekter fra menn bli prioritert foran bedre kvalifiserte prosjekter fra kvinner, sier regissør Grethe Bøe («Titanics ni liv»), som tidligere var imot kvotering, men som nå har endret ståsted og legger til:
- Hennie er naiv. Vi må ha en debatt om grunnleggende strukturer i bransjen, sier hun.
- Ikke manglende talent
Damenes status er ikke bedre i andre kulturbransjer. Politiker May Hansen (SV) skrev i går et innlegg på Kulturløftes splitter nye nettsider, der hun argumenterer for å prøve ut kvotering i kulturlivet.
- Hennie må få mene det han vil, men jeg tror han tar feil. Han vil ha god kunst, men kvinner blir underprioritert av helt andre grunner enn at de ikke lager god kunst. Som kvinne ønsker jeg kunst produsert av kvinner. Det mener jeg at jeg har rett til, sier stortingspolitikeren til Dagbladet.
Også skuespiller Agnete Haaland, leder i Skuespillerforbundet så vel som den internasjonale skuespillerunionen FIA, tror heller ikke at manglende kompetanse er årsaken til skjevheten.
- Jeg nekter å tro at det er manglende talent som gjør at det er påfallende få kvinner som lager spillefilmer. Selvsagt ønsker ikke Hennie kvotering, ingen ønsker kvotering.
Menn kvoterer menn
Men hvis det er det eneste som kan rette opp skjevheten i kulturlivet, er det helt nødvendig. Og det funket i styrene, påpeker Haaland.
Regissør Sara Johnsen tror at den mannsdominerte norske filmbransjen rett og slett ikke er interessert i historier fortalt av kvinner.
- Slik blir menn også på en måte kvotert inn, fordi mennene som bestemmer foretrekker mannshistorier. Hvis vi ikke er villige til å erkjenne dette og skjønne at det er feil, har vi et stort problem. Da blir det opp til myndighetene å gjøre noe med det, som for eksempel å kvotere. Menn i kulturlivet har gammeldagse fordommer og må gå i seg selv, sier hun.
Skuespiller Agnes Kittelsen, som spilte Hennies kone Tikken i «Max Manus», er ambivalent når det gjelder kvotering.
- Som Aksel, er jeg skeptisk. Jeg vil ikke vite at jeg har fått en rolle bare på grunn av kjønnet mitt. Kvinner i filmbransjen må slå seg mer fram, tørre å prøve, og klage litt mindre. Hvis kvinner vil bli filmregissører, så må de jo bare bli det, sier Kittelsen.
Tross gjentatte forsøk, lyktes det ikke Dagbladet å få tak i Hennie i løpet av hele gårsdagen.
Den lave kvinneandelen i norske spillefilmer ble igjen aktuell denne uka, da Amanda-nominasjonene ble offentliggjort. Kvinner hadde regi, manus eller produsentansvar på færre enn én av 10 filmer i fjor.
10 nominasjoner
Hennie, som kunne smile etter 10 «Max Manus»-nominasjoner, har likevel ikke mye til overs for et av de varslede tiltakene. «K-ordet» er mer aktuelt enn noensinne.
- Det gjør vondt å si det, for alle ønsker jo å oppnå noe i kraft av sine egenskaper. Men slik det er nå, stopper det, og kvinner kommer ikke i posisjon. Mange ganger har jeg sett prosjekter fra menn bli prioritert foran bedre kvalifiserte prosjekter fra kvinner, sier regissør Grethe Bøe («Titanics ni liv»), som tidligere var imot kvotering, men som nå har endret ståsted og legger til:
- Hennie er naiv. Vi må ha en debatt om grunnleggende strukturer i bransjen, sier hun.
- Ikke manglende talent
Damenes status er ikke bedre i andre kulturbransjer. Politiker May Hansen (SV) skrev i går et innlegg på Kulturløftes splitter nye nettsider, der hun argumenterer for å prøve ut kvotering i kulturlivet.
- Hennie må få mene det han vil, men jeg tror han tar feil. Han vil ha god kunst, men kvinner blir underprioritert av helt andre grunner enn at de ikke lager god kunst. Som kvinne ønsker jeg kunst produsert av kvinner. Det mener jeg at jeg har rett til, sier stortingspolitikeren til Dagbladet.
Også skuespiller Agnete Haaland, leder i Skuespillerforbundet så vel som den internasjonale skuespillerunionen FIA, tror heller ikke at manglende kompetanse er årsaken til skjevheten.
- Jeg nekter å tro at det er manglende talent som gjør at det er påfallende få kvinner som lager spillefilmer. Selvsagt ønsker ikke Hennie kvotering, ingen ønsker kvotering.
Menn kvoterer menn
Men hvis det er det eneste som kan rette opp skjevheten i kulturlivet, er det helt nødvendig. Og det funket i styrene, påpeker Haaland.
Regissør Sara Johnsen tror at den mannsdominerte norske filmbransjen rett og slett ikke er interessert i historier fortalt av kvinner.
- Slik blir menn også på en måte kvotert inn, fordi mennene som bestemmer foretrekker mannshistorier. Hvis vi ikke er villige til å erkjenne dette og skjønne at det er feil, har vi et stort problem. Da blir det opp til myndighetene å gjøre noe med det, som for eksempel å kvotere. Menn i kulturlivet har gammeldagse fordommer og må gå i seg selv, sier hun.
Skuespiller Agnes Kittelsen, som spilte Hennies kone Tikken i «Max Manus», er ambivalent når det gjelder kvotering.
- Som Aksel, er jeg skeptisk. Jeg vil ikke vite at jeg har fått en rolle bare på grunn av kjønnet mitt. Kvinner i filmbransjen må slå seg mer fram, tørre å prøve, og klage litt mindre. Hvis kvinner vil bli filmregissører, så må de jo bare bli det, sier Kittelsen.
Tross gjentatte forsøk, lyktes det ikke Dagbladet å få tak i Hennie i løpet av hele gårsdagen.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen