(TØNSBERG/Dagbladet): Som konsert var det heller lite å skrive hjem om. For å være brutal, har ikke Alexander Rybak annet enn et underdimensjonert kjøpesenterrepertoar.

Hysteriske ungjenter
Årets historiske Melodi Grand Prix-vinner er blitt kastet ut i noe han ikke er forberedt og klar for. Vi gleder oss selvsagt over seieren i Moskva, og fryder oss over nasjonalsangen anno 2009, «Fairytale».

En turnéåpning med det repertoaret vi fikk i Tønsberg i går, fungerte dårlig som konsert. Men som en signingsferd vil unge Alexander bli båret på publikums skuldre i kommende uker.

Det manglet ikke på ungpikeentusiasme og direkte frierier. Jentene skrek om giftermål, og var til tider hysteriske foran scenen.

Måtte stenge porten
Kledd i svart, nesten usynlig på avstand mot den like svarte bakgrunnen, gjorde Alexander Rybak det beste ut av situasjonen. Han er en likendes kar, smiler sjarmerende og snakker søtt med sitt publikum.

Messeamfiet var fylt til randen med barn, foreldre og forventningsfulle tenåringer — i hovedsak jenter, mange utstyrt med kosedyr og roser. Bamser og blomster havnet på scenen mot slutten av forestillingen.

Et kvarter før konsertstart måtte arrangøren stenge porten. Vel 10 000 var innenfor, og det var mer enn det et stort sikkerhetsoppbud turte å ta ansvar for.

Light strengeleik
Showet åpnet med en springeleik, og fortsatte med variasjoner av norske folketoner. Noen av dem var så smått rocket opp, men progressivt eller tungt ble det aldri. Heller ikke interessant.

Vi har da hørt Gåte og diverse norske (prog)band leke seg med vår kulturarv langt mer frydefullt og kreativt enn Alexander Rybak og hans band. Når hovedpersonen ikke blandet seg og sin fiolin inn i norsk nasjonalromantikk med touch av russisk melankoli, fikk vi høre «From Russia With Love», «Vårsøg», «Songs From A Secret Garden», før det hele ble rundet av med den nye radiosingelen «Funny Little World» og monsterhiten «Fairytale».

Et ganske broket sammensatt sang- og låtvalg.

Vår mann uansett
Konserten på 45 minutter ble spedd ut med mye dans fra gruppa Frikar, som driver akrobatikk med høy folkelig faktor. For i hele tatt å kalle det en konsert, kunne den ikke vart noe kortere. Men hvis repertoaret var blitt redusert til det halve, ville det kunne blitt oppfattet som interessant, med stor velvilje.

Derfor får man kanskje bare ta det som det er. En slags signingsferd. Et møte mellom en nasjonalhelt og folket.

Og selvsagt er det stort for oss å kunne møte, se og høre vår for tida aller største stjerne. Men virkelig interessant musikalsk og artistisk blir det først når han legger ut på turné og spiller fra sin kommende plate.

Som konsert var dette traurige saker, men som et heltemøte fungerer Rybak live. Han er jo vår mann, uansett.

NY: Prøv vår nye kjendisquiz!