Spør Anders Baasmo Christiansen sjøl, da vel.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
SVARER LESERNE: Skuespiller Anders Baasmo Christiansen. Foto: STELLA PICTURES
GA LESERNE SVAR: Maria Mena svarte FREDAGs lesere i forrige utgave. Foto: SCANPIX/Heiko Junge
Tipper du Christiansen blei forbanna? Nå kan du spørre han sjøl. I nye FREDAG er det mange intervjuer, og i ett av dem er det leserne selv som får stille spørsmålene.
De beste av dem kommer på trykk, og det aller beste, det spørsmålet intervjuobjektet selv liker best, vinner et gavekort på 500 kroner.
I forrige uke var det artisten Maria Mena som svarte på spørsmål og frierier fra leserne. Denne uka er det Anders Basmo Christiansens tur til å gå i ilden, og du inviteres igjen til å sende spørsmål.
Legg spørsmålene inn i kommentarfeltet under, send på mail til smsfredag@dagbladet.no eller send på sms til 2400 (skriv spm etterfulgt av spørsmålet).
Maria Menas svar
I forrige utgave var det Maria Mena som svarte på lesernes spørsmål. Her er svarene:
Har du noen gang tenkt på at du faktisk kan hjelpe unge jenter med musikken du lager? Hva er det som har hjulpet deg videre fra den tunge tida, og hvordan råd vil du gi til andre som har det vanskelig? (Maria Mena synes dette spørsmålet var best)
Thora Bragstad, 16
- Oi, det var et stort spørsmål. Jeg skriver musikk for å analysere meg selv. I bunn og grunn er vel ikke mennesker så annerledes, så det kan sikkert hjelpe enkelte andre mennesker også. Hvis det er tilfelle, blir jeg glad for det, men det er ikke noe jeg går inn for når jeg skriver. Det som hjalp meg da jeg var yngre, var et forum der jeg kunne uttrykke meg selv fritt og å omgi meg med mennesker som er glad i meg, og samtidig alltid vite at for hver lille kneik, blir man litt sterkere og kan ta med seg lærdommen videre.
Hvordan var overgangen fra vanlig skolejente, til den kjendisstatusen man plutselig får? Skriver du alle sangene dine selv? Eventuelt om alle sangene er fra egne opplevelser?
Vegar Gustavsen, 22
- Overgangen var brå og sinnssykt morsom. Plutselig levde jeg et superheltliv, et sånt liv man hører snakk om, men ikke får oppleve og plutselig var jeg midt oppi det. Musikken har gitt meg så utrolig mye, den har bidratt veldig til identiteten min og selvsikkerheten. Når det gjelder sangene mine, er jeg nødt til å skrive alle selv, det er der utfordringen ligger. Jeg tror ikke det ville vært noe spennende å drive med det, hvis ikke jeg laget alt selv. Alle sangene mine har bakgrunn i mitt eget liv, men det er ikke nødvendigvis bokstavelig talt alt sammen. Men det er mitt liv og menneskene rundt meg, selv om det også er viktig å understreke at det bare er min versjon av det som har skjedd.
Hvordan var det å vinne Spellemann og har det gjort noe med deg som person?
Tone Ysnes, 25
- Å vinne Spellemann var en bekreftelse jeg trodde jeg kanskje skulle få litt seinere i livet. Hver gang jeg ser prisen i vinduskarmen, får jeg gåsehud og er stolt av meg selv. Jeg føler det som om jeg har blitt medlem av en hemmelig klubb, og nå som jeg er medlem der kan jeg ikke fortelle hva som foregår i den, men det er sinnssykt kult.
Maria. Du har sikkert fått med deg en del konserter i løpet av livet. Men hvilken artist skulle du gjerne hatt til Norge nå?
Tom Olsen, 20
- Fiona Apple. Uten tvil. Hun er mitt aller største idol. Men når noen er så store i hodet midt, er jeg litt redd for at de skulle skuffet meg, så kanskje det er bedre å leve med drømmen?
Hvis du kunne gjort en ting annerledes i livet, hva ville det vært?
Kristine Eik, 17
- Jeg tror ikke på at man skal angre så mye, det er aldri for seint å forandre på det meste. Men hadde jeg hatt muligheten, skulle jeg gjerne ha møtt meg selv som 16-åring og fortalt henne at hun var akkurat passe kul.
Du har uttalt at du ser farger og at det er slik melodiene dine skapes. Jeg skjønner ikke helt hva du mener med det. Kan du utdype det litt?
Katarina Ysnes, 21
- Hadde jeg skjønt det selv, skulle jeg gjerne gjort det. Jeg ser ting i farger, sammensetning av melodier er lettere for meg å forstå hvis jeg setter det i en fargeskala, enn hvis jeg ikke gjør det. Tror jeg får anbefale å lese diagnosen på synestesi, for jeg har ikke peiling på hva jeg driver med.
Hva er forskjellen på de konsertene du har her i Norge i forhold til konsertene i resten av Europa?
Ole Matsen, 20
- I Norge kan jeg snakke norsk.
Du er en av dem som virkelig lager musikk fra hjertet. Hvem er dine forbilder og hvorfor?
Maria Hansen, 16
- Fiona Apple er nevnt, og til den lista kan vi legge Alanis Morissette og andre kvinner som ikke er redd for å bruke stygge, vulgære og ærlige ord og tanker for å få fram budskapet deres. Jeg nekter å leve livet mitt med fullt av elefanter i rommet, jeg trenger å være ærlig. Dessuten får jeg av en eller annen grunn betalt for det nå.
Hva er dine framtidige mål, når det kommer til musikken? Har du fortsatt lyst til å erobre USA eller var forrige besøk en brems i forhold til det?
Arne Larsen, 27
- Det er en stor misforståelse i forhold til min USA-tur. Pressen legger alltid opp til at jeg skal være skuffet over det, selv om det aldri har vært et mål for meg å lykkes der borte. Spesielt ikke etter å ha opplevd det fra innsida. Det er en korrupt bransje, som fokuserer på alt annet enn musikken. Mine framtidige mål er å fortsette klubbkonsertene rundt omkring i Europa, men skulle tilbudet komme fra USA, er jeg nok bundet av en kontrakt som sier at jeg må takke ja til det. Ellers har jeg lyst til å fortsette å spille mer i Norge. Og jeg har lyst på en ny sofa, men det er en helt annen sak.
Hva er det verste og beste med å møte fulle mennesker på byen, som gjerne vil snakke med deg?
Sofie Talseth, 22
- Det er hyggelig at folk vil snakke med meg, men det verste er at de sjeldent sier noe hyggelig selv om det kanskje er ment sånn. Nå har jeg begynt å ta navn og nummer, slik at jeg selv kan drikke meg full og ringe dem midt på natta med noen dustespørsmål.
Hvilken låt av de du har skrevet er du mest fornøyd med, og hvorfor?
Martin Wik, 19
- Alle låtene mine er barna mine, så det er vanskelig å velge mellom dem selv om en av dem er litt tjukk og rar og en annen har lærevansker. Jeg elsker dem alle sammen.
Hvorfor gråt du da du fikk Spellemannprisen?
Trine Solvang, 18
- Det spørsmålet får jeg litt for ofte i forhold til hvor enkelt svaret er. Jeg ble rett og slett rørt. Det var et stort øyeblikk og da er det god folkeskikk å ty til tårene. Når det er sagt så erklærer jeg herved at jeg aldri vil svare på dette spørsmålet igjen.
Har du en hemmelighet som du ikke vil si til noen? Da er det på tide å si det her og nå!
Christian Holm, 24
- Ja, etter et par glass champagne har jeg en lei tendens til å stjele og lyve. Til alle dere der ute som er rammet av dette: Dere skal få tilbake alt sammen. Jeg mener det godt.














Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen