MILLE-MARIE TRESCHOWS blikk er bistert. Hun smeller:

—Jeg skal lese manus. Ja, hvis ikke blir det ikke noe intervju!

De fleste intervjuer med Mille-Marie Treschow omtaler henne som ei særdeles strikt dame. Det stemmer med virkeligheten.

Det er dagen før åpningen av Farris bad, hjertebarnet til henne og ektemannen Stein Erik Hagen — som de har brukt over 500 millioner på. Stemningen er hektisk, 150 arbeidere gjør alt de kan for å klargjøre de 400 tonnene med larvikitt, glass og bøk som skal innvies om få timer. Bygningen på 15 000 kvadratmeter er tegnet av Halvorsen & Reine, men med mer enn to fingre med fra eierne.

—Jeg forstår at dokker har vært mye involvert i prosjektet?

—Dokker? Om dokker har vært involverte? Dette er jo vårt prosjekt!

Vi har avtalt å gjøre en reportasje i forbindelse med åpningen av Farris bad. Det begynner ikke helt bra.

Stein Erik Hagen småløper rundt i gangene, det er kunst fra hans enorme private samling som skal opp på veggene, han bærer og dirigerer, skjorteryggen er våt av svette.

Fruen sitter så vidt på sofaen, ytterst på kanten, stram. Vi tar et dypt pust.

—Hvor kom ideen om Farris bad fra?

—Tanken har vært at jeg sitter på store industriarealer, forteller hun.

—Industrien her i Larvik har også hatt sin tid, men nå følte jeg at det ville bli for kapitalintensivt å videreutvikle. Vi har delvis flyttet og delvis nedlagt virksomheter. Derfor sitter vi med mange tomter som tidligere har vært industri. Jeg begynte å tenke på hva jeg kunne gjøre med disse allerede for tjue år siden, for da så jeg at noen av disse aktivitetene ikke hadde livets rett. Og for ti år siden begynte jeg å tenke realistisk på det som prosjekt.

Ideen den gangen var bare et hotell. Det var hennes møte med Stein Erik Hagen som brakte henne på andre tanker.

—Da jeg giftet meg med Stein Erik fikk jeg nye ideer og ny giv til prosjektet. Vi ville skape et unikt hotell til en unik tomt, og lansere Larvik som en ny destinasjon. Her kan man komme og bo for en, to eller tre dager, ikke bare én overnatting. Vi legger opp til å lage en samlet spa-opplevelse. Her skal man kunne slappe av og nyte. Derfor har vi også aldersgrense. Om man vil på tur med små barn, kan man heller dra på badeland.

Sammen med ektemannen har hun reist rundt i Europa og besøkt en rekke forskjellige spa.

—Både offentlige og private. Favoritten min er Aqua Dom som ligger i Østerrike og som også er laget på varme kilder. Der kan du sitte i vannet og se rett opp på alpene.

—Noen vil vel si at timingen for åpningen ikke er helt optimal?

—Timingen kan man ikke gjøre noe med når et prosjekt er planlagt i ti år. Men jeg er overbevist om at timingen ikke er så dårlig likevel. Farris bad er et spesielt produkt, og jeg tror folk tar ekstra vare på seg selv i dårlige tider. Det blir enda viktigere å stresse ned i badstu, ta en ansiktsbehandling. Noen timer i badstu betyr velvære.

—Gjør du det selv?

—Det varierer litt, men ja — jeg er som regel flink. Jeg svømmer hver morgen, det er obligatorisk før frokost. Den halve timen er min tenketid, jeg får planlagt dagen min.

Det er Choice-kjeden som skal drive Farris bad, og Petter A. Stordalen har kommet ned for overrekkelsesseremoni og åpningsfestivitas. Han ligger nå, tilsynelatende avslappet, i badets kildevannsgrotte — med vann fra den opprinnelige Farris-kilden. Det lukter svovel.

—Har du sett noe som kan måle seg med dette, roper han i et rungende ekko.

—Denne grotta minner meg om et fantastisk sted i Sveits, Therme Vals. Det badet ble fredet bare to år etter at det ble åpnet, så spesielt er det, sier han entusiastisk.

Vi fortsetter praten i et av anleggets tolv badstuer. Stordalen i et lendeklede, journalisten i ullgenser og skjerf.

—Andre hotell kaller det spa bare de har badstue og tre innstillinger på dusjen, sier han.

—I Norge er det bare to steder som er bygget med spa — det er Rømskog og Farris. Alle de andre har hatt et hotell, og så bygget en spa-avdeling i tillegg. Men dette er planlagt, designet og bygget som et spa-anlegg.

Blant alle tingene som tilbys, er et hamam, den tyrkiske varianten av dampbad. På en stor og varm blokk av granitt blir du vasket og skrubbet.

—Dette er helt unikt i Norge, og det er klart at det koster. Å bygge det og få folk som kan håndtere det. Hadde du begynt planleggingen av dette stedet med å sette deg ned med regneark, så tror jeg ikke denne granittblokka hadde vært her. Men dette stedet er laget for å være noe helt annerledes. Har du prøvd lavendelbehandlingen? Du sitter i badstua og får en strøm av lavendel slynget mot deg — det skal kunne kurere alt fra gikt til håravfall, det er snåsamannen i flytende form — haha!

Stordalen ligger nå flatt ut i hamamet, med en ansatt som går rundt og prøver å få ham dekket med skum og bobler. Stein Erik Hagen kikker inn.

—Er det musikk her? Hører dere noe? Er det bare skurr?

Gud er i detaljene.

Stordalen er klar for å hoppe i dressen for kveldens overrekkelsesmiddag. Herfra har Choice ansvaret for driften av Farris bad — for de neste 25 åra.

—Men, du — kan jeg spørre deg om en ting? Hvorfor er det slik at absolutt alle designhotell har søyler i resepsjonen pakket inn i tyll?

Stordalen ser litt uforstående ut.

—Du kan da ikke mene at det er fint?

—Eh, jo — det handler jo om å lage litt myke linjer i innredningen. Ja, myke opp inntrykket litt — på samme måte som man gjør med puter i en sofa, sier han.

Neste dag, når snorklipping, taler, overrekkelse og blomster er overstått og 200 inviterte gjester har klappet og oi?et seg over hvor flott det er blitt. Så møter vi Stordalen i trappa.

—Du, jeg hater å innrømme slikt... Men jeg tok en kikk på de søylene du snakket om, og det ser jo ikke bra ut. Jeg har snakket med administrerende direktør og vi ble enige om å fjerne det stoffet. Kunden har alltid rett vet du!

Etter at gjestene har drukket sin kaffe og gratulert eierne med dagen, benytter fotografen anledningen og den gode stemningen.

—Er det også mulig å få tatt et bilde av deg og fruen, spør han Stein Erik Hagen.

—Hvis Mille-Marie sier ja, så går det fint for meg.

Etterpå viser han venner rundt nede i spa-området. Når han er ferdig, er det tid til noen spørsmål.

—Jeg skjønner at det er du som skal ha æren for at det er blitt et spa her?

—Det er ikke helt riktig, men litt, svarer Hagen.

—Men vi ville at dette skulle bli til en destinasjon, og da måtte vi tenke litt annerledes. Dessuten har jeg selv mye smerter i rygg og ledd, og jeg har merket at slike behandlinger gjør meg bedre. Mille-Marie og jeg reiser mye på spa, og nyter det. Vi har klippet litt herfra og derfra og satt det sammen til noe nytt.

—Har det blitt som du så for deg?

—Jeg ville gjort det enda større, men tomta ga sine begrensninger.

Vi står nede ved bassenget, som er fylt med forskjellige massasjemuligheter — som Hagen selv har testet ut.

—Ja, jeg har prøvd alt sammen — jeg måtte jo se at det fungerte. Og det var godt jeg gjorde det, for i en av dusjene kom det kokende vann. En gjest kunne ha blitt skåldet!

Hagen trekker fram grotta som sin favoritt i spaet.

—Den er deilig. Det blir spennende å se om nordmenn tar imot dette stedet, det er veldig kontinentalt, sier kjøpmannen.

—For det viktigste er jo at det blir penger i kassa.

ava@dagbladet.no

NY: Prøv vår nye kjendisquiz!