Arne Næss er død. Men de kloke tankene hans lever videre. Humoren hans lever videre. Og Hallingskarvet står der. Fjellet vil alltid stå der.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Arne Næss' liv:
• Arne Næss ble født i Oslo 27. januar 1912.
• Så sent som i januar 2007, i forbindelse med 95-årsdagen, utga den gamle vismannen sin siste bok av i alt 30, med Henrik B. Tschudi som medforfatter.
Tittelen var «Livsviktig», med undertittelen «Arne Næss og dialogen».
• Han var professor ved Universitetet i Oslo i perioden 1939-70.
Da han fikk professoratet var han bare 27 år gammel.
• Fra 1948 til 1949 ledet han UNESCOs forskningsprosjekt om ideologi, og i 1960 startet han tidsskriftet Inquiry.
• Arne Dekke Eide Næss bidro gjennom sine lærebøker i logikk, metodelære og filosofihistorie til å gi filosofien en nøkkelstilling i det akademiske og intellektuelle liv i Norge i etterkrigstiden.
Han spilte også en helt avgjørende rolle for etablering av den nye samfunnsforskningen i landet etter andre verdenskrig.
• Arne Næss regnes som grunnleggeren av dypøkologien og den såkalte Oslo-skolen.
• Gjennom sin lærebok til examen philosophicum, «En del elementære logiske emner» og pensumverket «Filosofiens historie», har han hatt stor innflytelse på norsk universitetsutdannelse.
• Som den yngste noensinne avla 21-åringen Arne Næss magistergraden, og allerede som 24-åring ble han i 1936 dr.philos. på avhandlingen «Erkjennelse og vitenskapelig atferd».
Det skjedde etter studieopphold i Wien.
• Som filosof hørte Næss hjemme i den nypositivistiske tradisjon, som dens talsmann og dens kritiker.
Nypositivismen - eller den logiske empirisme - ble først utformet som teoretisk program i mellomkrigstiden av den såkalte Wienerkretsen, som Næss hadde kontakt med under oppholdet i Wien i midten av 1930-årene.
I hans variant fikk nypositivismen dels en vitenskapsfilosofisk og dels en språkfilosofisk utforming.
• Dypøkologiens far og grunnlegger ble i 1997 utnevnt til æresmedlem i Miljøpartiet De Grønne, et parti han med sin økosofi og sine åtte dypøkologiske punkter har vært med å forme ikke bare i Norge, men i land så fjerne som Vanuatu, Tasmania, Taiwan og Chile.
• I 2002 ble Næss hedret med Nordisk Råds Natur- og miljøpris for å ha utviklet og utbredt tanker som kritisk reflekterer det moderne menneskes vilkår, og samfunnets forhold til naturen.
Tre år senere, i 2005, ble filosofen utnevnt til Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for samfunnsnyttig innsats.
• Arne Næss var høyst ukonvensjonell og markerte seg ved mange anledninger med radikale politiske standpunkter.
• Arne Næss var alltid et spørrende og undrende, men også frittalende menneske, som allerede da han ble professor i 1939 utbasunerte at han hadde lært like mye av rotter som av Platon...
Han brøt tidlig med snusfornuften - eller «lommeruskfornuften», som han selv spissformulerte det.
Han mente alltid at filosofien må henge sammen med livet.
• Næss var også kjent som fjellklatrer og innførte bolteteknikken i Norge.
Han sto i spissen for klatreekspedisjoner til Tirich Mir i Pakistan i 1950 og 1964.
Han tok helt til det siste gjerne også en boksekamp, i all vennskapelighet.
• Arne Dekke Eide Næss var onkelen til den avdøde investoren og eventyreren Arne Næss jr. og bror av den verdenskjente, kontroversielle skipsrederen Erling Dekke Næss.
(NTB)
• Så sent som i januar 2007, i forbindelse med 95-årsdagen, utga den gamle vismannen sin siste bok av i alt 30, med Henrik B. Tschudi som medforfatter.
Tittelen var «Livsviktig», med undertittelen «Arne Næss og dialogen».
• Han var professor ved Universitetet i Oslo i perioden 1939-70.
Da han fikk professoratet var han bare 27 år gammel.
• Fra 1948 til 1949 ledet han UNESCOs forskningsprosjekt om ideologi, og i 1960 startet han tidsskriftet Inquiry.
• Arne Dekke Eide Næss bidro gjennom sine lærebøker i logikk, metodelære og filosofihistorie til å gi filosofien en nøkkelstilling i det akademiske og intellektuelle liv i Norge i etterkrigstiden.
Han spilte også en helt avgjørende rolle for etablering av den nye samfunnsforskningen i landet etter andre verdenskrig.
• Arne Næss regnes som grunnleggeren av dypøkologien og den såkalte Oslo-skolen.
• Gjennom sin lærebok til examen philosophicum, «En del elementære logiske emner» og pensumverket «Filosofiens historie», har han hatt stor innflytelse på norsk universitetsutdannelse.
• Som den yngste noensinne avla 21-åringen Arne Næss magistergraden, og allerede som 24-åring ble han i 1936 dr.philos. på avhandlingen «Erkjennelse og vitenskapelig atferd».
Det skjedde etter studieopphold i Wien.
• Som filosof hørte Næss hjemme i den nypositivistiske tradisjon, som dens talsmann og dens kritiker.
Nypositivismen - eller den logiske empirisme - ble først utformet som teoretisk program i mellomkrigstiden av den såkalte Wienerkretsen, som Næss hadde kontakt med under oppholdet i Wien i midten av 1930-årene.
I hans variant fikk nypositivismen dels en vitenskapsfilosofisk og dels en språkfilosofisk utforming.
• Dypøkologiens far og grunnlegger ble i 1997 utnevnt til æresmedlem i Miljøpartiet De Grønne, et parti han med sin økosofi og sine åtte dypøkologiske punkter har vært med å forme ikke bare i Norge, men i land så fjerne som Vanuatu, Tasmania, Taiwan og Chile.
• I 2002 ble Næss hedret med Nordisk Råds Natur- og miljøpris for å ha utviklet og utbredt tanker som kritisk reflekterer det moderne menneskes vilkår, og samfunnets forhold til naturen.
Tre år senere, i 2005, ble filosofen utnevnt til Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for samfunnsnyttig innsats.
• Arne Næss var høyst ukonvensjonell og markerte seg ved mange anledninger med radikale politiske standpunkter.
• Arne Næss var alltid et spørrende og undrende, men også frittalende menneske, som allerede da han ble professor i 1939 utbasunerte at han hadde lært like mye av rotter som av Platon...
Han brøt tidlig med snusfornuften - eller «lommeruskfornuften», som han selv spissformulerte det.
Han mente alltid at filosofien må henge sammen med livet.
• Næss var også kjent som fjellklatrer og innførte bolteteknikken i Norge.
Han sto i spissen for klatreekspedisjoner til Tirich Mir i Pakistan i 1950 og 1964.
Han tok helt til det siste gjerne også en boksekamp, i all vennskapelighet.
• Arne Dekke Eide Næss var onkelen til den avdøde investoren og eventyreren Arne Næss jr. og bror av den verdenskjente, kontroversielle skipsrederen Erling Dekke Næss.
(NTB)
Noen av Arne Næss' utgivelser:
Livsviktig (2006)
The Selected Works of Arne Naess, Volumes 1-10 (2005)
Livsfilosofi: Et personlig bidrag om følelser og fornuft (1998)
Life's philosophy: reason and feeling in a deeper world (2002)
Inn i filosofi (2002)
Mental Håndbak: a series of conversations with Norwegian children between the ages of 7-17 (2002)
Opp stupet til Østtoppen av Tirich Mir (1964)
Filosofihistorie (2001)
Gandhi, Natur och Kultur (2000)
Livsfilosofi, Natur och Kultur (2000)
Det Frie Mennesket - en innføring i Spinozas filosofi (1999)
Hallingskarvet: Det gode, lange livs far (1995)
Hvilken verden er den virkelige? (1969)
Økologi, samfunn og livsstil (1974)
Freedom, Emotion and Self-subsistence (1975)
Gandhi and Group Conflict (1974)
The Pluralist and Possibilist Aspect of the Scientific Enterprise (1972)
Scepticism (1969)
Interpretation and Preciseness (1953)
Four modern philosophers (1968, norsk og engelsk)
Communication and Argument (1966)
Symbolic Logic (1961, norsk)
Democracy, Ideology and Objectivity (1956)
Truth as conceived by those who are not professional philosophers (1938)
Kilde: Wikipedia
The Selected Works of Arne Naess, Volumes 1-10 (2005)
Livsfilosofi: Et personlig bidrag om følelser og fornuft (1998)
Life's philosophy: reason and feeling in a deeper world (2002)
Inn i filosofi (2002)
Mental Håndbak: a series of conversations with Norwegian children between the ages of 7-17 (2002)
Opp stupet til Østtoppen av Tirich Mir (1964)
Filosofihistorie (2001)
Gandhi, Natur och Kultur (2000)
Livsfilosofi, Natur och Kultur (2000)
Det Frie Mennesket - en innføring i Spinozas filosofi (1999)
Hallingskarvet: Det gode, lange livs far (1995)
Hvilken verden er den virkelige? (1969)
Økologi, samfunn og livsstil (1974)
Freedom, Emotion and Self-subsistence (1975)
Gandhi and Group Conflict (1974)
The Pluralist and Possibilist Aspect of the Scientific Enterprise (1972)
Scepticism (1969)
Interpretation and Preciseness (1953)
Four modern philosophers (1968, norsk og engelsk)
Communication and Argument (1966)
Symbolic Logic (1961, norsk)
Democracy, Ideology and Objectivity (1956)
Truth as conceived by those who are not professional philosophers (1938)
Kilde: Wikipedia
• Send din siste hilsen til Arne Næss
EN SOMMERDAG I 1999 møtte fotograf Erik Thallaug og jeg Arne Næss på Tvergastein, professorens selvbygde hytte rett under Hallingskarvet, like under himmelen.
Han hadde sagt ja til å la seg intervjue til Dagbladets spalte «Bokettersynet».
Lite visste vi at det skulle ende i en dramatisk boksekamp.
Der sto Arne Næss, i filttøflene sine, 1500 meter over havet, og viste vei inn i det aller helligste: arbeidsværelset.
- Her inne har jeg utsikt til 60 000 kvadratkilometer fjellheim, sa Næss, og pekte ut gjennom panoramavinduet.
Deretter holdt han et foredrag om Kropotkins kritikk av Darwins tro på at egosentrisk konkurranse driver menneskeheten framover. Før han stilte oss dette spørsmålet:
- Visste dere forresten at ett uendelig tall ikke er større enn et annet uendelig tall?
ARNE NÆSS BLE FØDT i 1912. 27 år gammel ble han professor i filosofi ved Universitetet i Oslo.
Han skrev tunge avhandlinger og morsomme lærebøker i filosofi. Han ledet klatreekspedisjoner til Himalaya, giftet seg tre ganger, fikk tre barn og engasjerte seg i naturvern.
For noen år siden ga han ut boka «Livsfilosofi». Var han ikke folkekjær før den boka, ble han det i hvert fall etterpå.
Da Næss fylte 90 år, dro fotograf Jørn H. Moen og jeg hjem til ham i Oslo for å snakke om temaet «ungdom».
Filosofen åpnet selv døra, håret sto rett til værs, den hjemmestrikkede genseren luktet økosofi.
Så sa han:
- Kanskje dere vet det, men jeg har blitt arrestert fire ganger.
Vi visste ikke det.
- Ingen av arrestasjonene mine var ubehagelige, fortsatte han.
- Den flotteste av dem var på grensen mellom USA og Mexico, i et øvingsfelt for bombing. Jeg ble tatt for å være spion. Men obersten som arresterte oss var hyggelig. Han ba oss om å holde oss unna bombefeltet i framtiden. Det var flott sagt, synes jeg. Men nu skal jeg holde kjeft.
- Vi vil gjerne snakke om det å være ung, sa jeg.
- Jeg pleier å si at jeg er 95 prosent 90-åring og fem prosent 19-åring, svarte Næss.
- Hvordan oppfører en 19-åring seg?
- Når du er blitt 21, har samfunnet fått overtaket på deg. Men når du er 19, så er du ennå litt vill. Det finnes ikke bestemte regler for 19-åringer. 19-åringer kan hoppe over både frokost og middag. Jeg har et barnebarn som sa at han ville organisere en ekspedisjon for å finne den avskyelige snømannen. Da sa jeg: «Det er en god idé!»
- HVORDAN VIL DU definere det å være ung?
- Nei, det er ikke tale om at jeg vil prøve å definere det. Da måtte jeg skrevet en doktoravhandling. Å være ung til sinns , derimot, vil si at man har et slingringsmonn i oppførselen sin. Det er en anerkjent form for umodenhet. En gang gikk jeg inn på en kjempestor fest for tenåringer. Det var ingen sak for meg å danse som dem. Egentlig var det vel ikke snakk om dans. Det var vel mer dytting og tulling. Dytting, ja. En gang jeg tok Holmenkollbanen var den så jævlig full. Da sa jeg at nå dytter vi litt, dere, og så ser vi hva som skjer. Dyttingen vår gikk som en bølge gjennom hele vognen.
Arne Næss lo ikke av denne historien. Han fniste.
- Husker du godt din egen ungdom? spurte jeg.
- Å, ja. Da jeg var mellom 17 og 19 år, var livet enten himmel eller helvete. Når folk nærmer seg min alder, sier de bare «jeg har det bra.» Det synes jeg er ille. Intensiteten er så mye større i tenåra. Første gang man er forelsket er det mer intenst enn den tiende gangen. Seinere blir det bare til «jeg har det bra.»
- Hva bør man gjøre før man har fylt 30?
- Man bør gjøre utradisjonelle ting, men man bør jo sette grensen ved vold. Man bør søke uvanlig opptreden.
- Har du noen eksempler?
- Ja. Som student må du komme med forferdelig dumme innvendinger. Du må kunne si at du ikke liker Platon, at han ikke er noe verdt. Du skal aldri føle at noe er for dumt å si. Selvfølgelig kan du ikke vente å få rett hvis du sier at den og den matematiske formelen er gal. Men det er i orden å si at man ikke forstår. Man må være frimodig.
ARNE NÆSS VAR svært glad i sin nevø Arne Næss jr., den kjente forretningsmannen og eventyreren, som døde i ei klatreulykke i Sør-Afrika i 2004.
I 2002, under intervjuet om «ungdom», fortalte Næss senior dette om forholdet til sin nevø.
- Jeg er både en farsfigur og en venn for ham. Vi har ikke lov å vise smerte overfor hverandre. En gang vi var ute og seilte på en elv i Amazonas, kastet han meg over bord. Det var et sted med slike fisker, hva heter de, piraya? Ja, jeg tror det. Det var riktignok utenfor pirayaens mest aggressive sesong, men likevel. Practical jokes, altså. Åhhhhh....
PROFESSOREN SUKKET av tilfredshet. Og han ville gjerne snakke mer om practical jokes.
- En gang satt jeg på Kolsåstrikken sammen med en god venn. Plutselig ønsket jeg å se hvordan de andre passasjerene ville reagere hvis jeg slapp en voldsom rap. Og så slapp jeg en rap, da. En enorm en. Og barna snudde seg og smilte. Men de voksne snudde seg bare forsiktig, de vred så vidt på nakken. Så snudde de seg tilbake igjen. De forskjellige reaksjonsmønstrene snakket jeg om i forelesningene mine. Vil dere forresten høre meg rape?
Vi rakk ikke svare før professoren i filosofi fylte lungene med luft og slapp alt ut igjen i sju svulstige raper.
- Uff, nei. Det er ikke den samme kraften i dem, lenger, klaget han.
- Tidligere kunne jeg rape det første verset i «Ja, vi elsker dette landet».
TILBAKE PÅ TVERGASTEIN, under Bokettersynets besøk, den gangen Arne Næss var 87 år gammel:
- Nu vel, sa han.
- Bibelen er en storartet bok. Selv er jeg ikke kristen. Det vet da alle. Men det er mange gode skiløpere blant de kristne. Riktig hyggelige mennesker mange av dem.
Den beste boka professoren hadde lest, var den danske filosofen Harald Høffdings «Nyere tids filosofi» fra 1894.
- Men Kieperts fire bind om differensialregning er også en av mine favoritter, sa han.
- Leser du aldri tegneserier? spurte jeg.
- Jo, jeg leser Donald Duck. Men nu vil jeg gjerne bokse med deg.
Jeg hadde hørt at Næss gjerne bokset med folk. Og jeg hadde hørt at man ikke burde undervurdere mannen — selv om han nå var blitt 87 år gammel.
Vi gikk ut på hyttetunet sammen. Det var ikke snakk om å takke nei. Filosofiprofessoren knyttet nevene og ble plutselig til Muhammed
Ali.
ETTER Å HA FÅTT noen slag i trynet, forsto jeg veldig godt hvorfor Jens Bjørneboe i sin tid nektet å være med på denne leken.
Arne Næss ga alt. Han var rask i fotarbeidet. Og hardtslående.
Til slutt gikk både han og jeg i bakken.
- Har du fått nok nu? ropte Arne Næss.
Den gangen tror jeg at jeg svarte et skjelvende «ja».
I dag ville svaret vært «nei». Jeg vil aldri få nok av Arne Næss. Aldri.
• Send din siste hilsen til Arne Næss
EN SOMMERDAG I 1999 møtte fotograf Erik Thallaug og jeg Arne Næss på Tvergastein, professorens selvbygde hytte rett under Hallingskarvet, like under himmelen.
Han hadde sagt ja til å la seg intervjue til Dagbladets spalte «Bokettersynet».
Lite visste vi at det skulle ende i en dramatisk boksekamp.
Der sto Arne Næss, i filttøflene sine, 1500 meter over havet, og viste vei inn i det aller helligste: arbeidsværelset.
- Her inne har jeg utsikt til 60 000 kvadratkilometer fjellheim, sa Næss, og pekte ut gjennom panoramavinduet.
Deretter holdt han et foredrag om Kropotkins kritikk av Darwins tro på at egosentrisk konkurranse driver menneskeheten framover. Før han stilte oss dette spørsmålet:
- Visste dere forresten at ett uendelig tall ikke er større enn et annet uendelig tall?
ARNE NÆSS BLE FØDT i 1912. 27 år gammel ble han professor i filosofi ved Universitetet i Oslo.
Han skrev tunge avhandlinger og morsomme lærebøker i filosofi. Han ledet klatreekspedisjoner til Himalaya, giftet seg tre ganger, fikk tre barn og engasjerte seg i naturvern.
For noen år siden ga han ut boka «Livsfilosofi». Var han ikke folkekjær før den boka, ble han det i hvert fall etterpå.
Da Næss fylte 90 år, dro fotograf Jørn H. Moen og jeg hjem til ham i Oslo for å snakke om temaet «ungdom».
Filosofen åpnet selv døra, håret sto rett til værs, den hjemmestrikkede genseren luktet økosofi.
Så sa han:
- Kanskje dere vet det, men jeg har blitt arrestert fire ganger.
Vi visste ikke det.
- Ingen av arrestasjonene mine var ubehagelige, fortsatte han.
- Den flotteste av dem var på grensen mellom USA og Mexico, i et øvingsfelt for bombing. Jeg ble tatt for å være spion. Men obersten som arresterte oss var hyggelig. Han ba oss om å holde oss unna bombefeltet i framtiden. Det var flott sagt, synes jeg. Men nu skal jeg holde kjeft.
- Vi vil gjerne snakke om det å være ung, sa jeg.
- Jeg pleier å si at jeg er 95 prosent 90-åring og fem prosent 19-åring, svarte Næss.
- Hvordan oppfører en 19-åring seg?
- Når du er blitt 21, har samfunnet fått overtaket på deg. Men når du er 19, så er du ennå litt vill. Det finnes ikke bestemte regler for 19-åringer. 19-åringer kan hoppe over både frokost og middag. Jeg har et barnebarn som sa at han ville organisere en ekspedisjon for å finne den avskyelige snømannen. Da sa jeg: «Det er en god idé!»
- HVORDAN VIL DU definere det å være ung?
- Nei, det er ikke tale om at jeg vil prøve å definere det. Da måtte jeg skrevet en doktoravhandling. Å være ung til sinns , derimot, vil si at man har et slingringsmonn i oppførselen sin. Det er en anerkjent form for umodenhet. En gang gikk jeg inn på en kjempestor fest for tenåringer. Det var ingen sak for meg å danse som dem. Egentlig var det vel ikke snakk om dans. Det var vel mer dytting og tulling. Dytting, ja. En gang jeg tok Holmenkollbanen var den så jævlig full. Da sa jeg at nå dytter vi litt, dere, og så ser vi hva som skjer. Dyttingen vår gikk som en bølge gjennom hele vognen.
Arne Næss lo ikke av denne historien. Han fniste.
- Husker du godt din egen ungdom? spurte jeg.
- Å, ja. Da jeg var mellom 17 og 19 år, var livet enten himmel eller helvete. Når folk nærmer seg min alder, sier de bare «jeg har det bra.» Det synes jeg er ille. Intensiteten er så mye større i tenåra. Første gang man er forelsket er det mer intenst enn den tiende gangen. Seinere blir det bare til «jeg har det bra.»
- Hva bør man gjøre før man har fylt 30?
- Man bør gjøre utradisjonelle ting, men man bør jo sette grensen ved vold. Man bør søke uvanlig opptreden.
- Har du noen eksempler?
- Ja. Som student må du komme med forferdelig dumme innvendinger. Du må kunne si at du ikke liker Platon, at han ikke er noe verdt. Du skal aldri føle at noe er for dumt å si. Selvfølgelig kan du ikke vente å få rett hvis du sier at den og den matematiske formelen er gal. Men det er i orden å si at man ikke forstår. Man må være frimodig.
ARNE NÆSS VAR svært glad i sin nevø Arne Næss jr., den kjente forretningsmannen og eventyreren, som døde i ei klatreulykke i Sør-Afrika i 2004.
I 2002, under intervjuet om «ungdom», fortalte Næss senior dette om forholdet til sin nevø.
- Jeg er både en farsfigur og en venn for ham. Vi har ikke lov å vise smerte overfor hverandre. En gang vi var ute og seilte på en elv i Amazonas, kastet han meg over bord. Det var et sted med slike fisker, hva heter de, piraya? Ja, jeg tror det. Det var riktignok utenfor pirayaens mest aggressive sesong, men likevel. Practical jokes, altså. Åhhhhh....
PROFESSOREN SUKKET av tilfredshet. Og han ville gjerne snakke mer om practical jokes.
- En gang satt jeg på Kolsåstrikken sammen med en god venn. Plutselig ønsket jeg å se hvordan de andre passasjerene ville reagere hvis jeg slapp en voldsom rap. Og så slapp jeg en rap, da. En enorm en. Og barna snudde seg og smilte. Men de voksne snudde seg bare forsiktig, de vred så vidt på nakken. Så snudde de seg tilbake igjen. De forskjellige reaksjonsmønstrene snakket jeg om i forelesningene mine. Vil dere forresten høre meg rape?
Vi rakk ikke svare før professoren i filosofi fylte lungene med luft og slapp alt ut igjen i sju svulstige raper.
- Uff, nei. Det er ikke den samme kraften i dem, lenger, klaget han.
- Tidligere kunne jeg rape det første verset i «Ja, vi elsker dette landet».
TILBAKE PÅ TVERGASTEIN, under Bokettersynets besøk, den gangen Arne Næss var 87 år gammel:
- Nu vel, sa han.
- Bibelen er en storartet bok. Selv er jeg ikke kristen. Det vet da alle. Men det er mange gode skiløpere blant de kristne. Riktig hyggelige mennesker mange av dem.
Den beste boka professoren hadde lest, var den danske filosofen Harald Høffdings «Nyere tids filosofi» fra 1894.
- Men Kieperts fire bind om differensialregning er også en av mine favoritter, sa han.
- Leser du aldri tegneserier? spurte jeg.
- Jo, jeg leser Donald Duck. Men nu vil jeg gjerne bokse med deg.
Jeg hadde hørt at Næss gjerne bokset med folk. Og jeg hadde hørt at man ikke burde undervurdere mannen — selv om han nå var blitt 87 år gammel.
Vi gikk ut på hyttetunet sammen. Det var ikke snakk om å takke nei. Filosofiprofessoren knyttet nevene og ble plutselig til Muhammed
Ali.
ETTER Å HA FÅTT noen slag i trynet, forsto jeg veldig godt hvorfor Jens Bjørneboe i sin tid nektet å være med på denne leken.
Arne Næss ga alt. Han var rask i fotarbeidet. Og hardtslående.
Til slutt gikk både han og jeg i bakken.
- Har du fått nok nu? ropte Arne Næss.
Den gangen tror jeg at jeg svarte et skjelvende «ja».
I dag ville svaret vært «nei». Jeg vil aldri få nok av Arne Næss. Aldri.
• Send din siste hilsen til Arne Næss
Gikk du glipp av denne?
Willow Smith (11) barberte bort alt håret
Will Smiths datter sjokkerer med ny frisyre. Les mer
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen