SKUESPILLEREN som ble forfatter, og skuespiller igjen i sine egne filmer.
Foto: Lars Eivind Bones

(Dagbladet.no): Hun startet sin karriere som skuespiller da hun flyttet fra Rena til Oslo etter russetida.

Men det var forfatterskapet som skulle komme til å sette Anne-Cath Vestly i historiebøkene.

SPILTE FAREN: Jon Eikomo i filmatiseringen av Vestlys bøker.

LASTEBILEN: En sentral figur i bøkene om mormor og ungene, og selvsagt også i filmen fra 1977.

TUSEN TAKK! Eli Rygg mener Vestly har lagt igjen «store ting som får gro videre».
Foto: Henning Lillegård

Emneord

anne cath vestly

Simonsen synes filmatiseringen av «Mormor og de åtte ungene» er nokså annerledes enn barnefilmer nå til dags, på grunn av tempoet.

- De er jo svært langsomme filmer, helt annerledes enn det du ser på tv i dag.

Takk!
Tidligere barne-tv-vert, Eli Rygg, tok nyheten om Vestlys bortgang tungt i morges.

- Hun var kjempestor! Hele barne-tv-kulturen startet jo med henne og Alf Prøysen, sier Rygg.

Hun minnes at hun som lita jenta var spesielt fascinert av Vestlys «Kanutten» på NRK.

- Jeg pleide å sitte der med en mandarin og to Mariekjeks som lørdagsgodt og følge spent med. Jeg vil si tusen takk til Anne-Cath Vestly for alt det hun har lagt igjen til oss, sier Rygg.


- Seriøst om barn
Til høsten kommer Anne-Cath. Vestlis «Knerten» på norske kinoer, om Lillebror som får seg en fantasivenn mens mor og far er på jobb.

- Hun er jo en av Norges viktigste forfattere i det siste århundret. Hun har vært inngangsporten til litteraturen for veldig mange unge. Ikke minst er hun en av forløperne til lydbøkene i Norge, ettersom NRK sendte opptakene av henne i «Barnetimen for de minste» om og om igjen. Ingen andre forfattere i Norge har en så gjenkjennelig stemme, sier regissør Åsleik Engmark (42).

Til tross for at Anne-Cath. Vestly begynte å skrive bøkene om Knerten på 1960-tallet, synes Engmark at historiene om Knerten fremdeles er aktuelle.

- Skikkelsene er fra en annen tid enn barna i dag lever i, men det er fortsatt en svært levende historie, sier Engmark, og utdyper:

- Det som fikk meg til å si ja til å lage en film om Knerten, var at hun tok både barn og voksne på alvor. Hun skrev på en oppriktig og seriøs måte om barns oppvekst og virkelighet. Alle i bøkene hennes kan tas på alvor.

Se også:
Hele Norges mormor i bilder.
Skriv din siste hilsen her.