SLIK SÅ... himmelen ut 12. november sju år før Kristus. Jupiter og Saturn står svært nære hverandre, og skapte sannsynligvis fenomenet vi i dag kaller Betlehem-stjerna. Les mer om fenomenet her.
Foto: KNUT JØRGEN RØED ØDEGAARD

(Dagbladet.no): Hadde vitenskapen fått bestemme, så ville vi fra i dag ha vært ferdig med førjulspakket og på terskelen til å gli inn i den behagelige og mette mellomjula.

DYREKRETSLYS: Et fenomen som skaper illusjonen om et kjegleformet lys fra himmelen og ned til jorda. Dette er trolig lyset som pekte ned på Betlehem i sin tid, sier Knut Jørgen Røed Ødegaard.
Foto: YURI BELETSKY / ESO

For, julaften er egentlig i dag, 12. november og ikke 24. desember, sier kjendisastronom Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Dermed kan man med god samvittighet ete marsipan og drikke juleøl allerede nå.

«Forklaringa er astronomisk», opplyser Røed Ødegaard, og peker mot Betlehemsstjerna, som angivelig varslet om Jesus og ledet vismennene til krybben med myrra, røkelse og gull.

Saturn, Jupiter og Jesus
Den lyssterke stjerna skal ifølge bibelen ha lyst ned over Betlehem, og nøyaktig hvilket himmelfenomen som skapte illusjonen om noe guddommelig har vært debattert.

- En av teoriene er at det var en komet, som er lite trolig siden de ble tolka som varsler om død og fordervelse. Det var heller ingen kjente kometer på den tida. Noen har også ment det kan ha vært en supernova - en eksploderende stjerne - men det var heller ikke noen av dem da, sier Røed Ødegaard til Dagbladet.no.

Astronomen sier det hersker en vitenskaplig konsensus om at Jesus ikke ble født i år 1, men «fire til åtte år før vår tidsregning». 

Og 12. november, sju år før Jesus offisielt ble født, var planetene Saturn og Jupiter svært nære hverandre på himmelhvelvingen, noe som skapte ett tilsynelatende svært lyssterkt objekt.

Dette var sannsynligvis det som er blitt tolka som Betlehemsstjerna, noe som setter julaften til å være i dag.

Se animasjon av stjernehimmelen kvelden 12. november 7 år før Kristus.

Tolkninger
- Så, på denne datoen, sto Saturn og Jupiter svært tett sammen på himmelen, og for folk i området ville se ut som om de lyste over Betlehem - med en lysskjegle, et såkalt dyrekretslys, som skinte ned over byen, sier Røed Ødegaard.

- Dyrekretslyset, som oppstår når sollys treffer støvet i verdensrommet, ville fortsatt å peke ned i Betlehem etter hvert som planetene bevega seg over himmelen den kvelden.

Men samstillinga mellom Jupiter og Saturn kom ikke som julekvelden på kjerringa (!), og var forventa av datidas lærde som så den komme. 

Den astrologiske, altså uvitenskaplige, betydninga av dem kan ha bidratt til forventninga om at det denne kvelden ville bli født en ny hersker, sier astronomen.

- For babylonerne var Jupiter et symbol på guden Marduk, mens Saturn var Israels stjerne. I tillegg så fant samstillinga sted i stjernebildet Fiskene, som representerte Judea. Så dette tolka de som at en stor konge skulle fødes i Israel, sier Knut Jørgen Røed-Ødegaard, som opplyser at han vil fortsette tradisjonen med å feire 24. desember, men ha en markering i kveld.