FØRSTE TEASER: «Menn som hater kvinner» blir film. Her kan du se den første teaseren.

STOCKHOLM (Dagbladet):  - Jeg tror rett og slett ikke på handlingen i bøkene. De er barnebøker med Pippi Langstrømpe i hovedrollen, sier forfatteren og sikter til en av Stieg Larssons hovedkarakterer, Lisbeth Salander.

Forfatter og journalist Jan Guillou sitter i sofaen hjemme i sin egen leilighet i Stockholm. Han har nettopp gitt ut sin nye bok, «Men ikke hvis det gjelder din datter» (les Dagbladets anmeldelse her). Selv om forfatteren bruker det meste av energien på egen boklansering denne høsten, har han tid til å drøfte den avdøde krimkollegaens utgivelser.

- Hun der Salander, eller hva hun nå heter, er ikke troverdig. Hun løser mystiske datagåter som ingen har hørt om, og hun overlever alt. Det er i og for seg ikke noe galt i å skrive ren underholdningslitteratur, men bøkene mangler et engasjement som driver fortellingen. Slikt stoff sløser jeg ikke bort tida på, sier han.


Tragisk død selger
Guillou har skumlest Larssons første bok, «Menn som hater kvinner». De to andre bøkene, «Jenta som lekte med ilden» og «Luftslottet som sprengtes», kommer han aldri til å åpne. Han mener bøkene er oppskrytt.

- Stieg Larssons bøker hadde aldri solgt så bra hvis det ikke var for at han døde en tragisk død, slår han fast og drar paralleller til kunstneren Vincent van Gogh som ikke fikk suksess for sine bilder før etter sin død.

Det er ikke første gang Guillou fyrer løs mot Stieg Larsson. For et år siden skapte han furore med en liknende påstand i svensk radio. Men Guillou sparer ikke på kruttet til norsk presse heller.

- De burde aldri laget film av disse bøkene.

- Fordi?

- Alt kommer til å bli overdramatisert og forutsigbart. Det blir liksom så mye «…ikke gå ned i den mørke og skumle kjelleren», sier han og simulerer et hjerteinfarkt mens han holder seg for brystet.

- Hva med filmatiseringen av dine egne Hamilton-bøker?

- De er også gjort om til barnefilmer. De har fjernet alt det politiske innholdet, som rommer to tredjedeler av boka, og bare bevart actionscenene. I en film måtte de til og med slå sammen to bøker for å få nok action, ler han.

Gråt av egen avslutning
Etter boka «Men ikke hvis det gjelder din datter», sjekker Carl Hamilton ut av Guillous forfatterverden for godt. I boka samles alle de kjente karakterene til en redningsaksjon i Saudi-Arabia.

- Dette er på en måte «siste natt med gjengen». Avslutningen er svært rørende, og jeg gråt litt da jeg leste den høyt. Jeg har laget den lykkeligste avslutningsscenen i svensk litteraturhistorie, sier han ubeskjedent.

Boka har allerede havnet på toppen av salgslistene i Skandinavia. Men anmeldelsen har vært svært ulike.

- Jeg har fått terningkast null i danske aviser. Du vet, Danmark er Nordens mest fremmedfiendtlige land, og de har islam på hjernen. De anklager meg for å bagatellisere terrorisme, og ler av meg fordi jeg tror på Michael Moore, sier han og rister kraftig på hodet.

Guillou bagatelliserer ikke krigen mot terror. Han mener i stedet at det er den viktigste krigen verden står overfor. Nå håper han valget i USA kan endre amerikansk utenrikspolitikk.

- Terroristgrupper finansieres av Bush-familiens forretningsforbindelser i Saudi-Arabia. Likevel snur Bush fokuset bort herfra ved å overbevise verden om at Osama bin Laden befinner seg i Irak. Verken Obama eller McCain har liknende interesser i Midtøsten, så nå har de mulighet til å gjøre noe nytt. Men jeg krysser uansett fingrene for Obama, sier han.

- Inspirasjon for amatører
Men Guillou henter ikke inspirasjon til sine bøker i amerikansk valgkamp eller andre steder. Inspirasjon er nemlig for amatører.

- Å snakke om inspirasjon er bare en romantisk forestilling om at forfattere får en guddommelig henvendelse fra himmelen, sier han og strekker armene opp mot taket.

- Men hvis du får skrivesperre?

- Jeg får aldri skrivesperre. Noen ganger går skrivingen litt treigt, men jeg fortsetter uansett.

Nå som Hamilton er lagt på hylla og Arn-bøkene er filmatisert, har Guillou en ny plan om en bokserie. En ambisiøs plan, selvfølgelig.

- Jeg skal skrive en romanserie om Europa på 1900-tallet. Den skal handle om slektsbånd som beveger seg over flere land og kulturer, forteller han.

Verken Stieg Larssons forlag i Sverige eller utgivere i Norge ønsket å kommentere Guillous utspill til Dagbladet.