Jens Chr. Hauge slo sønnen til blods etter at han kalte faren «jævla horebukk». En av Norges nasjonale strateger bedro kona, løy for Stortinget og gikk av som statsråd på grunn av en kvinne.

MEKTIG NORDMANN: Jens Chr. Hauge døde 91 år gammel i 2006.

MEKTIG NORDMANN: Jens Chr. Hauge døde 91 år gammel i 2006.

Olav Njølstads biografi «Jens Chr. Hauge - fullt og helt» avslører en rekke nye sider ved Milorgsjefen, forsvarsministeren, justisministeren og ektemannen Hauge. Tidligere har han blitt kritisert for å være taus om en rekke sentrale saker i etterkrigstidas Norge. Njølstad dokumenterer nå hvordan Hauge ikke bare var hemmelighetsfull, men også direkte løgnaktig: Om ulovlig overvåking av kommunister, Israels bruk av norsk tungtvann, Israels påvirkning etter Lillehammer-drapet og om sin egen krigsinnsats 9. april 1940.


På hjemmefronten utkjempet han stadige slag og utsatte familien for dramatiske prøvelser. Og kjærlighetsliv og skilsmisse fikk politiske konsekvenser.

Elskerinne i dekkleilighet
Allerede i russetida fikk Jens Chr. Hauge kallenavnet «Pikenes Jens». I 1938 giftet han seg med Anna Sophie («Lillann») Dedekam fra Arendal.

- Det var to sterke personligheter som til tider levde i et hund-og-katt-forhold. Det ble ikke lettere av at Hauge prioriterte jobben og at de under krigen måtte leve borte fra hverandre i lange perioder, sier Njølstad til Dagbladet.

På en fest 22. januar 1944 innledet Hauge (38) et forhold til den journalistutdannete alenemoren Mathilde Oftedal (35) med «to dagers elskov samt vilsegåing i Slottsparken etter klokka 18.»

Lillann bodde da med de to barna på ei spartansk seter i Vestre Slidre. Hauge innså at han måtte legge kortene på bordet, både på grunn av dårlig samvittighet og fordi så mange av hennes venner hadde observert hans tette forhold til Mathilde. Lillann kom til Oslo og han fortalte om Mathilde.

Fortsatte forholdet
Lillann var storsinnet og ga ham tid til å tenke seg om. Men ektemannen nevnte ikke med ett ord at han allerede hadde invitert Mathilde til å flytte inn som fru Aas i dekkleiligheten han brukte i Oslo. Den fortsatte de å møtes i, også en kort tid etter krigens slutt. Da ville hun først at de skulle fortsette å møtes fast en kveld i uka eller, om så, én gang i måneden. «Uten hensyn til navn, rykte og sosial anseelse vil jeg elske den mannen jeg er blitt glad i.» Men etter hvert innså hun at det var «egoisme i fulleste flor» og bestemte seg for å reise bort. Derfor reiste hun i august til England for opplæring til jobben som hjelpearbeider i det okkuperte Tyskland. De skrev til hverandre flere ganger i uka og Hauge besøkte henne også en kveld og natt i London. Ikke før hun fikk en ny mann seinere på høsten, avsluttet de kontakten. Men ekteskapsproblemene var ikke over.

Under en tjenestereise i Tyskland september 1955 stakk justisminister Hauge spontant innom vintersportsbyen Garmisch-Partenkirchen. Der traff han den flere år yngre, vakre og intelligente tysk-amerikanske kvinnen Renée-Marie Hausenstein. Det «innvarslet starten på et stormfullt utenomekteskapelig forhold og et nesten to års følelsesmessig kaos som skulle utsette elskerinnen, Hauge selv, men framfor alt Lillann og barna for store prøvelser», skriver Njølstad.

Renée betydde at ekteskapet definitivt var forbi. Men «For å bli lykkelig med Renée kunne han ikke bli sittende værfast i Oslo, bastet og bundet som justisminister. Han måtte få en friere stilling. Han måtte ha mulighet til å reise.» Derfor kom striden om nazitjenestemennenes erstatningskrav som manna fra himmelen, en sak han hadde stortingsflertallet imot seg i. Nå fikk han muligheten for å gå av med æren i behold. 1. november gikk han av. Samme dag tok han og Lillann ut separasjon. Neste morgen pakket han kofferten og reiste ned til Renée.

Selvsentrert og vaklende
- Avgangen var brå og han hadde ikke behøvd å gjøre det. Et kabinettsspørsmål ville løst saken. Men han ville vekk og Renée var i det minste en av årsakene. Økonomisk ville han heller ikke klart forpliktelsene på en statsrådslønn, sier Njølstad til Dagbladet.

Han skriver i boka at Hauge hadde «Større omsorg for de sakene som opptok ham, enn de menneskene som sto ham nærmest […] Det var også Hauges skjebne at han, som ellers var så flink til å tenke helhetlig og alltid visste hva han ville i de store samfunnssaker, iblant kunne være både selvsentrert, kortsynt og vaklende overfor sin nærmeste familie.»

I 1956, etter fattig evne å ha prøvd å pleie forholdet til barna samtidig som han tilbrakte mest mulig tid med Renée, tok Hauge en drastisk beslutning. Under en reise til USA for å besøke datteren, avblåste han separasjonen og lovet å flytte hjem til familien. Budskapet telegraferte han Renée. «Men farens løfter var som troløse svaler: De fløy høyt, men godværet uteble.» Etter to dager hjemme, flyttet han ut. Renée fikk kontrabeskjed. Ikke før han hadde fridd til henne, døde moren hans. Da satt barna på motsatt side av midtgangen i kapellet. Lillann kom ikke. Datteren Sissel (12) skrev til faren: «Du vet kanskje ikke hvor kjedelig det er ikke å ha noen far. Derfor ber jeg deg far! Kom hjem!» Han kom hjem, men ikke til dem.

Ny kvinne raskt
Renée kom til Oslo, men barna ville ikke vite av henne. Og i juli1957 reiste hun til Tyskland for godt. Lillann fikk beskjed om at forholdet var slutt. Hun trodde kanskje alt ville ordne seg. Men han fortalte henne ikke at han hadde innledet et forhold til en ny kvinne, bare uker etter at Renée var dratt. Hun het Liv Elisabeth Sjøberg, var tre år yngre enn ham og var den eneste kvinne av de 26 nordmenn som ble dekorert av britiske myndigheter for sin krigsinnsats. De ble kjærester bokstavelig talt over natta. I oktober flyttet hun inn i Bjørnveien sammen med Hauge. Året etter, i september 1958, var den lange og pinefulle prosessen over. Jens og Lillann ble skilt ved dom i Oslo byrett.

Uroen la seg ikke. Sønnene kjente en sterk opposisjonstrang etter alt som hadde skjedd. «Faren bet som regel bebreidelsene i seg, men én gang sprakk det. Jens Christian jr. sa nøyaktig hva han mente om farens forhold til Renée og avsluttet prosedyren med et fyndig: «Jævla horebukk!» Da slo faren - for første og eneste gang brukte han fysisk vold mot et av barna. Han traff klokkerent og blodet sprutet fra nesa. Etterpå var det full åpenhet om tildragelsen, og sønnen noterte med tilfredshet at faren ikke bare sa unnskyld, men var genuint ulykkelig over hva han hadde gjort.»

Mistet venner
Hauges ustadige kjærlighetsliv fikk politiske konsekvenser. Forholdet til Renée medvirket til at han gikk av som justisminister. Men skilsmissen førte også til at han mistet mye av kontakten med Einar og Werna Gerhardsen, som var en sentral del av Hauges politiske nettverk. Werna reagerte kraftig på skilsmissen. Njølstad skriver at «Hvis det er riktig at statsministerkona kort tid etterpå hadde en romanse med den russiske KGB-mannen Jevgenij Beljakov, må vi tro at det som opprørte henne, ikke så mye var Hauges utroskap, som det faktum at han forlot kone og fem barn for å søke lykken med en tysk-amerikansk overklassekvinne.»

- Det er ingen tvil om at Hauges familiære situasjon fikk politiske ringvirkninger. Det er en av årsakene til at han forsvant så tidlig ut av rikspolitikken, sier Njølstad til Dagbladet.

Han har ikke funnet noe som tyder på at Jens Chr. Hauge ikke holdt ekteskapet hellig etter at han giftet seg med Liv i 1958.

Men Hauge hadde ikke glemt sin første kone, femti år etter separasjonen. Jula 2005, året etter at Liv gikk bort, inviterte 90 år gamle Hauge Lillann hjem til seg. Han ba henne flytte inn hos ham. Lillann svarte at det var det mest latterlige hun hadde hørt på lenge.
 

Søk i skattelistene

 

Bildeserier


Warning: main(/www/dagbladet/www.kjendis.no/inc2/arkiv/bildeserie.html): failed to open stream: No such file or directory in /www/dagbladet/bulldog/maler/db3.artikkel.php on line 837

Fatal error: main(): Failed opening required '/www/dagbladet/www.kjendis.no/inc2/arkiv/bildeserie.html' (include_path='.:/local/lib/php:/www/dagbladet/pear/lib') in /www/dagbladet/bulldog/maler/db3.artikkel.php on line 837