- Jeg har opplevd å bli bedratt. Og jeg har også vært utro selv. Men jeg skriver ikke denne boka for angripe utroskap, men unnvikelsen og dobbeltmoralen som preger måten vi snakker om og forholder oss til utroskap på. Det er vanligere enn vi tror, og vi må snakke om det både i hjemmene og i det offentlige rom, sier Bergestuen.

I september gir Kagge Forlag ut hans debutroman, som har fått tittelen «Slike menn forlater ikke konene sine». Uavhengig av om han har bedratt eller forlatt selv - Bergestuen er snar med å tilbakevise at romanen handler om hans eget liv. Selv er han gift med programleder og musiker Berit Boman og har to barn fra sitt forrige ekteskap med TV 2-journalist Åse Linda Tynning.

- Moraliserer ikke
- Det hadde blitt dumt om jeg, en halvkjent journalist, skulle begynne å rote i min egen historie. Dessuten har det irritert meg at alle forfattere blir intervjuet om hvorvidt de skriver selvbiografisk. Slike spørsmål krymper det litterære rommet, fordi forfattere kan bli redde for å bruke seg selv og sine egne følelser i fiksjonen. Man spør ikke Jan Kjærstad om han har en magisk penis bare fordi karakteren Jonas Wergeland har det, sier Bergestuen.

Men han vedgår at han skriver om ting han har kjennskap til.

- Man kan ikke skrive bøker om noe man ikke har greie på. Jeg bruker både selvopplevde ting og research for å få grep om det jeg skriver om, sier Bergestuen.

- Angrer du?

- Det er et stort spørsmål som det er vanskelig å svare på. Det er klart man angrer på ting man har gjort. Slikt skjer ikke med letthet, sier Bergestuen.

- Er teksten din moralsk?

- Hvis den er det, er jeg i tilfelle uvitende om det. Jeg prøver ikke å gi noen svar eller løsninger. Av og til er jo utroskap også begynnelsen på et nytt ekteskap. Men jeg ønsker ikke at boka skal bli tatt til inntekt for mitt eget syn. Jeg forsøker å være ydmyk overfor par som sliter, sier Bergestuen.

Kona er enig
Karakterene i Bergestuens roman, en småbarnsfamilie, sliter konstant med skyldfølelse. Han har likt å skape dem.

- Det har vært spennende å bygge karakterene. Jeg har båret på denne historien en god stund. Jeg har skrevet en del før, men aldri klart å rettferdiggjøre å gå videre med det.

Nå ser jeg på litteraturen som en annen måte å fortelle en historie på enn journalistikken, sier Bergestuen.

Verken hans nåværende eller tidligere kone reagerer på temaet i boka.

- Jeg vet at han har hatt lyst til å skrive bok i mange, mange år. Jeg synes det er flott at han endelig har fått tid til å gjøre det. Og han har valgt et tema som mange er opptatt av, sier Tynning.

Berit Boman er enig med sin mann i oppfatningen av at temaet må fram i lyset.

- Jeg er også veldig opptatt av at man skal fjerne slike tabuer. Jeg tror fortielse gjør det verre enn det å åpne opp og snakke om det. Jeg sier ikke at utroskap er bra, men det burde snakkes om, sier Boman.

I august begynner Bergestuen som rådgiver i Geelmuyden Kiese, og han benytter pausen mellom Kanal 24 og den nye jobben til å leve ut en litterær ambisjon han ikke alltid har hatt.

- Jeg vokste opp i et arbeiderklassehjem hvor det ikke fantes bøker og begreper som kultur og litteratur var ikke-eksisterende. Så jeg begynte å lese seint, og har alltid hatt litt dårlig selvtillit på det feltet. Men da jeg for alvor begynte å lese skjønnlitteratur på skolen, åpnet det seg et stort rom for meg. Men jeg har oppdaget at man ikke nødvendigvis blir klokere av å være belest, sier Bergestuen.

Offentlig debatt
Om han ikke får sine lesere til å slutte å bedra hverandre, håper Bergestuen i hvert fall at boka kan føre til offentlig debatt om et tema han mener er altfor tabubelagt.

- Utroskap er sjelden hovedtema i litteraturen, men brukes ofte som bihistorie eller drahjelp. I researchen oppdaget jeg at det er et tema som opptar mange på et grunnleggende nivå. Jeg tror at den som tar for lett på utroskap og ikke snakker om det i annet enn sladrete sammenhenger, en dag vil rives i fillebiter, sier Bergestuen.