Han trenger noen som er litt Madonna, litt Ashton Kutcher, litt Hillary og Bill Clinton.
EGET PROGRAM: Når Jan Thomas er hjemme i Skien hos mamma tar han pause fra speltpowerpasta. Da gomler han nemlig formkake og laffer i joggebukse.
Foto: Lars Myhren Holand
Jan Thomas heller i seg 18 eggehviter daglig.
– Vel, mamma bruker 25.000 i året på røyk, sier han til den saken.
HAR DU SETT årets utgave av «Top Model» på TV3, har du garantert undret deg litt over den mørkhårete mannen med de stramme musklene, han som holder de tynne jenteskuldrene oppe når de egentlig vil legge seg under dyna igjen. Han snakker om «challenge» og «fotoshoots», om «attitude» og «posture», om at «drug rehab»-settinger er veldig «fashionable» i moteverden akkurat nå.
Jan Thomas er stylist og coach. Og modell. Og programleder. Og ja, vi lar ham ta det selv:
– Jeg underviser, styler, lager fashionshow, musikkvideoer, gjør radiointervjuer, drar på turné. Over hele verden. Men det er ikke bare røde løpere. Det er knallhardt. I går hadde jeg et nervous breakdown og tenkte «hvorfor gidder jeg»?
Han gidder fordi han helt siden barneskolen har drømt om dette. I helga starter dokumentarsåpa «Fra Hollywood til Parkveien » på TV2 Zebra, om Jan Thomas sitt liv.
Noen ganger er det så mye som skjer rundt ham at han ikke får puste, sier han. Da går han inn i seg selv, og tenker tilbake på den konstante bobla som hang over det lille hodet hans på Storebø barneskole, på forblåste Huftarøy tre timer sør for Bergen. I bobla svaiet palmetrærne i California. Med en far som kjørte lokalbuss og en mor som laget mat på sykehjem ville Jan Bertin gjøre noe helt annet.
– I AM HOME, tenkte jeg mens jeg ventet på bagasjen min. Jan Thomas puster dypt inn, samtidig som han smiler hvitt mot taket. Da flyet landet i Los Angeles hadde det 17 år gamle androgyne stankelbenet med langt blondt hår et stivt visittkort i lomma. Hans eneste kontakt i USA var mannen som spilte legen i filmen «Tarzan – Apenes konge» med Bo Derek i 1981.
De hadde møttes under en motevisning i Wien. Senere skulle Jan Thomas bli god venn med, ja til og med intimbarbere, en mengde atskillig større Hollywood-stjerner.
Sharon Stone har fått lårene innsmurt med lotion, og bryr seg ikke om Jan Thomas ser henne i morgenkåpa rett etter dusjen. Sånn er det å være personlig stylist. Etter et par dager i storbyen fikk gutten beskjed om å klippe seg, få noen muskler – og så startet eventyret.
– «Ta meg nå», sa jeg. Jeg blir en big star! Jeg ble faktisk brainwashed i USA. Der var det veldig greit å synes at man er flink, for å si det slik, sier Jan Thomas som ble døpt Jan Bertin Østervold.
Det er et navn som i dag bare brukes i undercoversituasjoner på hoteller. Ei uke etter ankomsten i L.A datt nemlig navnet Thomas ned i hodet hans, for han kunne liksom ikke hete Eastwood heller. At han skapte seg et artistnavn var ikke fordi han var flau av sine norske røtter, sier han, han trengte bare et navn med «the x-faktor».
– Jeg har skapt et varemerke. Og når Cher kan hete Cher, kan vel jeg hete bare Jan Thomas.
Han så ikke familien sin på 13 år, og Norge på 20. Han ble reklamemodell og fikk plass på Stella Adlers skuespillerskole. Utdanningen resulterte i en rolle som dragprostituert i tre episoder av tv-serien «Jake and The Fat man». Det var etter dette han fant fram sminkeskrinet, og begynte som makeup-artist. I 2001 KOM «the grand finale» – en swim suit-kalender, tatt på Hawaii, med påfølgende signeringsferd.
– Da begynte jeg å føle at mine dager var numbered. Flere enkeltepisoder satte i gang en prosess. Jeg satt med klump i halsen da jeg hørte om Norge på en årlig høstfest i en norsk koloni utenfor Minneapolis. Jeg mistet en av mine største jobber, og jeg savnet familien min. Veldig, sier han. Øynene er store og brune. Han truter munnen. Påskeaften samme år sto han plutselig på dørstokken i Skien, og ga nesten mammaen sin en tidlig død. Han kom hjem. Men det lå allerede en returbillett i kofferten tre uker senere. Det flysetet sto tomt. Jan Thomas, stakkar, vant til varm vårbris på Sunset Boulevard, lurte på seg en kraftig lungebetennelse. I to uker lå han på diakonhjemmet i morfinrus. Siden ballet ting på seg i hjemlandet med sminkeskole og tv-programmer.
Han er ambassadør for et makeupmerke og et brillemerke. Slik får han kombinert to av de tingene han elsker: Å snakke med mennesker, og gjøre de vakre.
– Det er å undervurdere min intelligens at jeg bare diller med det ytre. Jeg er genuint opptatt av mennesker. Jeg ville egentlig bli psykolog fordi jeg kommer innpå folk, og de åpner seg for meg. Slik kan jeg bli en kunstner bak ansikter, sier Jan Thomas.
– ALLE JOURNALISTER er interessert i «hvordan er Sharon Stone», «hva sa Jennifer til deg», «hvordan var det å jobbe med Brad Pitt», slike spørsmål får jeg. Ingen bryr seg om hvor jeg kommer fra. Det er ikke rart folk tror jeg er blåst i hodet. Han rister på det.
– I dag sier folk så mye stygt uten å kjenne meg. De kan ta sjelen min og bare vri rundt. Jeg reagerer med å bli enda mer ekstrem, jeg. Og med humor. Det er en god del tullball med meg, faktisk.
DEN AMERIKANSKE STILEN til Jan Thomas kan bli litt «over the top» for enkelte. Men er det egentlig slik han er? Da mannen kommer til intervju svever han inn på hotellrommet som hans manager har booket for anledningen. Han snakker i en flat liten telefon. Kaller personen i andre enden for «pus». Han er kledd i det hans personlige assistent kaller «L.A.–stil».
– Alle kjente mennesker har et apparat rundt seg. Jeg kjenner jo ikke Norge. Jeg kan ikke reglene her. Jeg trodde det var gjevt å komme som drømmemannen fra USA og stille halvnaken på førstesida til VG, men det var ikke så lurt, fikk jeg beskjed om. Derfor har jeg manager og personlig assistent. Men denne skjorta for eksempel, den er jo dritstygg. Det er ikke min stil. Jeg tror det er farlig å komme flygende inn fra USA med pelser, designerklær og ikke snakke ordentlig norsk. Det blir påtatt. Det er ikke meg.
– Jeg har inntrykk av at det er akkurat slik du er… – Nettopp, derfor tror jeg folk blir overrasket når de ser den nye tv-serien. Jeg er folkelig, kjedelig og veldig vanlig. Jeg ser på barne-tv, og hverdagslige ting betyr mye for meg, sier han.
INGEN HAR SPURT Jan Thomas direkte om han er homofil eller ikke. Derfor har han heller aldri diskutert sin seksuelle legning.
– Jeg sover med en bamse hver natt, jeg. Og har ikke hatt et eneste forhold siden jeg ankom Norge, I haven`t even had sex! Men akkurat det er uinteressant, sier han og blir stille i to sekunder.
– Uansett tar det ikke akkurat brain surgery å finne ut av, da. Folk er ikke stokk dumme, heller.
– Så du er altså homofil?
– Ja. Ja ja ja. Veldig ja. Jan Thomas forteller om eksen som ble slått rett ned og lå i koma i tre uker etter å ha blitt utsatt for det han kaller «hate crime» i USA. Han forteller om den gangen produsenten i «Ricki Lake Show» syntes han og hans første samboer med to barn, Wallstreet-jobb og hus ved kysten var for normale til å diskutere homofile familier på tv.
Guttene passet ikke inn i skrullebåsen.
– Jeg er ikke en truckdriver, men jeg er ingen queenie heller. Jeg får høre at jeg er ok fordi jeg ikke er så gay. Hva betyr det? At homofile skal være fargerike og feminine, uansett. Da blir alle komfortable? Men hvis man er normal, og likevel homo, da blir det liksom feil? Mange homofile opplever jeg som en gjeng feiginger, fordi de gjemmer seg bak en streitingmaske. De må også si «her er jeg», og lede an.
– Har du kjæreste da?
– Nei. Jeg er ganske sjenert når det kommer til å be folk ut på kaffe. Og ingen kommer opp til meg heller. Jeg drar jo aldri på partys. Er sjelden i biblioteket, og etter trening drar jeg rett hjem og dusjer, sier Jan Thomas før han stiller veggen foran seg et av livets store spørsmål:
– Hvor finner man en kjæreste da?
Han truter, eller «pouter» munnen, igjen.
– Dessuten trenger jeg en som er litt Madonna, litt Ashton Kutcher, litt Hillary og Bill Clinton. Det vil si at jeg blir singel for alltid.
«Fra Hollywood til Parkveien» starter på TV2 Zebra 21.oktober.
FASHION: Jan Thomas med Mina Hadjani på kjendisfest under Oslo Fashion Week i februar.
FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN
Foto: Lars Myhren Holand












Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen