Shabana ble likevel værende i forholdet.

VOLDSOFFER: I tre lange år, mens Shabana Rehman gikk på videregående, var hun kjæreste med en gutt som vedvarende mishandlet henne, både fysisk og psykisk.

VOLDSOFFER: I tre lange år, mens Shabana Rehman gikk på videregående, var hun kjæreste med en gutt som vedvarende mishandlet henne, både fysisk og psykisk.
Foto: TORBJØRN GRØNNING

For 13 år siden var Shabana Rehman var ei jente med toppkarakterer og deltidsjobb, og gikk på videregående skole. I tre år var hun sammen med en gutt som mishandlet henne fysisk og psykisk.

Nå forteller om hun om sine egne smertefulle opplevelser i HENNEs spesialutgave der hun er en av tre gjesteredaktører. Hun skriver med tittelen: Det første slaget. Skribenten, samfunnsdebattanten, feministen og stand up-artisten tilegner voldsofre teksten sin.

– Jeg vil henvende meg direkte til offeret. Jeg skriver ærlig om hvordan jeg tenkte og hvordan jeg var fanget i forholdet. Vold er en reise gjennom skam og skyld. Nå vil jeg dele innsikt og vise at man kommer igjennom det, sier hun.

Hun skriver om vold i en nær relasjon, det er der volden skjer. 200|000 kvinner utsettes hvert år for vold fra kjæresten eller ekskjæresten. Opptil 1200 kvinner bærer voldsalarm. Shabana håper «HENNE MOT VOLD» øker fokuset på kvinners rettssikkerhet.

– Det er i nære relasjoner kvinner blir drept i Norge i dag. Kvinner mister livet. Derfor er det viktig å belyse hele prosessen, fra første slag til drap. Jeg er heldig, jeg ble ikke drept. Men det kunne ha skjedd, sier hun.


Ble mørbanket
«Den jenta som lå mørbanket i parkeringshuset, rett ved Gunerius shoppingsenter i Oslo sentrum en sein høstkveld 1993, det var meg.

Hun forteller om hvordan hun sminker blåveisene, skjulte mishandlingene og kapslet seg inn, bokstavelig og mentalt. Hun skriver om hvordan ei jente som henne finner seg i å bli slått: «Psykisk var jeg blitt et offer. Jeg var fanget i det nettet der den som slår, må være den som trøster. En selvfølelse-felle.»

Hun forlot ikke kjæresten. «Jeg husker det vanskeligste og mest skamfulle var å innrømme at jeg ble slått av min egen kjæreste. Men det nest mest skamfulle var at jeg ikke klarte å avslutte forholdet selv om mishandlingen fortsatte. Hans temperament, psykisk overtak og manipulering ble noe jeg rettet meg etter».

– Det er hverdagen din, ikke en hendelse ute på byen. Man sover sammen, spiser sammen og har sex. Man har en historie. Vold i nære relasjoner er så nært, så kaotisk, så sammenblandet. Det tar lang tid å ta det innover seg, sier Shabana i dag.

– Veien ut av mitt psykiske fengsel er det jeg kan bidra med. Min vei fra å være offer til å slutte å være det.

Den gang betrodde hun seg ikke til noen. Verken venner eller voksne fagpersoner grep inn. Mange visste om hva som foregikk, men ingen kjente til omfanget. Shabana skriver i HENNE:

«Jeg skjønte ikke at jeg var blitt mishandlet før jeg leste om det i politirapporten. Jeg var oppført som «fornærmede», han som «tiltalte». Mine sår og merker sto i medisinske termer. Det var som å lese om et annet menneske.».

–Hvorfor grep ingen inn?

–Vi var så unge. Verken han eller jeg fortjente det som skjedde. Jeg er ikke bitter, men det er provoserende å tenke på at mishandlingen kunne fortsette. Verken venner eller ansvarlige voksne grep inn.

Hun bodde på ungdomshjem i denne perioden. De ansatte visste om det. Etter en politianmeldelse, snakket de med henne. Men foretok seg lite.

– En ansatt sa til og med at «hun liker kanskje å bli slått». Å si det til den dypt deprimert tenåring er forferdelig. Det kunne virkelig ha ødelagt livet mitt og tatt livet mitt også.

– Hva skjedde da du anmeldte kjæresten din?

– Sakene ble henlagt, det var vanskelig å bevise. Når jeg gikk tilbake til ham, mistet jeg troverdighet.

Når volden skjer i nære relasjoner, er det umulig å distansere seg fra voldsmannen.

– Man kjenner også hans smerte, hans historie. Ofte har offer og overgriper enn felles historie. Du har elsket og er blitt elsket. Min historie bidro kanskje også til at det ble som det ble. Jeg så hans smerte da han slo meg. Og jeg forsto ikke meg selv, det handler om at du selv er skadd, sier hun.

– Mange parforhold kan være veldig intense. Men jeg skulle ønske jeg den gang hadde hatt mer informasjon om fysisk og psykisk vold, om mønsteret som starter med de første slagene. At noen satte seg ned og så meg inn i øynene.

Shabana Rehman kan ikke fatte at hun ble så lenge i forholdet.

–Jeg dømmer ikke meg selv, det gjorde mange nok. Fordømmelsen hindrer motet til å bryte eller å fortelle andre om det som skjer.

Temaet er fortsatt sårbart. Men hun forstår seg selv og føler ømhet for unge jenta hun var.

I HENNE forteller hun om hvordan hun sluttet å le, sluttet å ta offentlig transport, hun satt inne selv om sommeren kom og sola skinte. I dagboka skrev hun om voldsepisoder. Episoden hun gjengir, var ikke første gangen, det første slaget traff henne noen uker før. Kjæresten lugget, sparket henne i magen og skjelte henne ut. Hun skriver:

Psykisk fengsel
Hun ønsker ikke å utlevere ungdomskjæresten, hun vil fortelle om sin egen prosess.


Ingen grep inn
Hverdagen var sminking av blåveiser, politianmeldelser, gråteanfall, ensomhet og knuste drømmer. En tullete reklame som kom i posten, ble en vekker. Det sto: «Se deg selv i speilet. Se deg selv i øynene. Smil.» Det sto også på typisk reklamevis, noe om at personen som smiler tilbake fra speilet, fortjener bedre. Hun forklarer:

 –Jeg gikk til speilet og klarte ikke å smile til meg selv. Jeg tok denne teksten på alvor. Jeg skjønte at valget ligger hos meg. Ingen andre kunne ta det valget. Smilet er mitt valg. Jeg bestemt meg for å ta vare på meg selv. Og det er derfor jeg har tatt igjen så mye senere, skjønner du, flirer hun.

HENNE’s nummer om vold kommer neste uke.

 

Søk i skattelistene

 

Bildeserier


Warning: main(/www/dagbladet/www.kjendis.no/inc2/arkiv/bildeserie.html): failed to open stream: No such file or directory in /www/dagbladet/bulldog/maler/db3.artikkel.php on line 837

Fatal error: main(): Failed opening required '/www/dagbladet/www.kjendis.no/inc2/arkiv/bildeserie.html' (include_path='.:/local/lib/php:/www/dagbladet/pear/lib') in /www/dagbladet/bulldog/maler/db3.artikkel.php on line 837