TRENGER FAKTASTØTTE: Elle Macpherson trekkes frem som eksempel på en kjendis som trenger støtte, ifølge britiske forskere.
Foto: SCANPIX

Nå lanseres en kampanje for å få mennesker i offentligheten til å ta seg sammen, og sjekke fakta før de uttaler seg. Foreningen Sense about Science deler i disse dager ut en brosjyre som oppfordrer kjendiser til å ta en telefon for å få litt bakgrunnsinformasjon.

Interessante sitater
Brosjyren inneholder mye god vitenskapelig innsikt fra kjente personer:

Elle Macpherson om mat:
«Jeg er glad for at jeg kan gi familien min mat som ikke inneholder unødvendige sprøytemidler og skadelige tilsetningsstoffer.»

Brosjyren innvender at sprøytemidler er en nødvendig del av landbruket, og at nivåene er så lave at det ikke er skadelig. Når det gjelder tilsetningsstoffer, hevder brosjyren at godkjente tilsetningsstoffer er ufarlig, og kan til og med gjøre maten tryggere, ved å sørge for at maten ikke blir dårlig for fort.

Chris de Burgh om smertelindring:
«...han hadde sterke smerter like under kneet, og jeg tok på det skadede området. Jeg begynte å berøre det, og i løpet av 20 minutter gikk han. Jeg tok bort smerten»

Jo Wood, gift med Ron Wood, om hvorfor hun bruker organiske skjønnhetsprodukter:
«...det du putter på huden din, havner i blodet ditt»

Dette hevder brosjyren ikke stemmer fordi de fleste ingredienser i hudprodukter er så store at de ikke kan trenge gjennom huden, og inn i blodet.

Folkehelsa er positiv
Også i Norge har dette et problem, og direktør for Nasjonalt folkehelseinstitutt, Geir Stene-Larsen, synes tiltaket er bra:

- Jeg synes dette er et prisverdig initiativ. I det lange løp vil alle være best tjent med at vi bygger på forskningsbasert kunnskap, sier Stene-Larsen til Dagbladet.no.

Feilaktige og unøyaktige uttalelser fra kjendiser kan gjøre stor skade, fordi mange tror på det som blir sagt, og husker det i lang tid etterpå, hevder Sense about Science. Dette er Stene-Larsen enig i:

- Kjente personer bør være klar over at de tar på seg et stort ansvar når de uttaler seg om viktige samfunnsspørsmål. Deres ord vil bli tillagt langt større vekt enn det er faglig grunnlag for. De når også ut til mange mennesker. Feilaktige påstander kan påføre folk unødvendig frykt eller skape urealistiske forventninger, sier Stene-Larsen.

Men han minner samtidig om at bildet ikke er svart/hvitt:

- Vi må erkjenne at vitenskapen ikke kan gi svar på alle spørsmål. I en del tilfeller vil det være uenighet blant fagfolk, og i noen saker kan følelser og verdisynspunkter være like viktige som rene fakta. Det er viktig å holde debatten levende, og et initiativ som 'Sence about Science' må ikke føre til at folk slutter å engasjere seg. Det må imidlertid være positivt for alle at de som skal uttale seg offentlig først setter seg inn i det kunnskapsgrunnlaget som finnes på området, sier Stene-Larsen.

Journalister i glasshus
Det skal være sagt at journalister sitter i et ekstremt skjørt glasshus i dette tilfellet. Martin Ystenes har drevet «sprøytvarsel» på internett og passet på journalister og kjendiser som tabber seg ut:

- Særlig i en del miljørelaterte saker har det vært en del misforståelser som har blomstret opp. Et konkret eksempel er noe som dukket opp i New Scientist, der det ble hevdet at genmanipulering kunne skade monarksommerfuglen. Det ble gengitt av en politiker i Stortinget, som hevdet sommerfuglen var blitt utryddet, sier Ystenes til Dagbladet.no.

Hendelsen er referert til på Ystenes' «sprøytvarsel».

Til tross for jevnlige feil og misforståelser, hevder han at det har bedret seg. Noe av æren får journalister som har blitt mer kritiske:

- Jeg har følelsen av at det har blitt bedre, og kanskje at mitt sprøytvarsel hjalp til. Et eksempel er Tjernobylulykken, hvor informasjonen fra tysk fjernsyn var ille. Norske journalister hadde distansert seg litt mer fra problemet, og var mer korrekte.

Ystenes mener personer og journalister er i ferd med å ta til vettet:

- Det er åpenbart at folk har funnet ut at de dummer seg ut, og at det kanskje er like greit å la være.